Debatt:

Nye Finnmark og nye Troms

Rødt i Troms og Finnmark mener at det er viktig å fortsette, og forsterke, de administrative prosessene for den praktiske oppdelinga av fylkeskommunen. Fylkesrådet må bruke hele handlingsrommet kommuneloven gir for administrativ organisering.

VIL DELE OPP TROMS OG FINNMARK: Rødt mener det både administrativt og politisk hadde vært mulig å gjennomføre oppdelinga tidligere enn regjeringas tidsplan, skriver Jens Ingvald Olsen.  Foto: Ronald Johansen

meninger

Den politiske oppdelinga må også igangsettes så raskt som mulig. Fylkestinget må, etter Rødts oppfatning, allerede i desembermøtet i år legge til rette for den politiske nyorganiseringa.

Det bør nedsettes en oppdelingsnemnd for Finnmark og en for Troms bestående av fylkestingspolitikere fra de respektive fylkene. Alle dagens fylkestingspartier skal være representert i oppdelingsnemndene, enten med dagens faste fylkestingsrepresentanter eller vararepresentanter. Dagens felles fylkesting vil være det overordnede politiske organet frem til 1. januar 2024. Etter Stortingets vedtak om oppdeling før sommeren vil kommunaldepartementet eventuelt utarbeide forskrift for organisering av den formelle oppdelingsprosessen som vi da må forholde oss til.

Meldingen fra kommunalminister Gram (Sp) i slutten av oktober, og intervju med statsminister Støre (Ap) om oppdelingsprosessen for Troms og Finnmark fylkeskommune, kom som en stor overraskelse på mange finnmarkinger, både vanlige innbyggere og ansatte i fylkeskommunen. Det blir ikke så rask oppdeling som mange hadde trodd.

Fylkesrådspartiet SV i Finnmark har jo tidligere i høst gått ut med proklamasjon om fylkestingsvalg i 2022, og leder i regjeringspartiet Sp, Trygve Slagsvold Vedum, og andre sentrale Sp-politikere, har skapt inntrykk av at det ville bli rask oppdeling etter at valgseieren i Stortingsvalget var sikret.

I kjølvannet av Hurdalserklæringa og regjeringas tidsplan for oppdeling av kommuner og fylkeskommuner som ønsker det, har det igjen sjølsagt kommet sterke ytringer fra flere av de som har vært, og fortsatt er sterke tilhengere av tvangssammenslåingene. Finnmark fremstilles som en hjelpeløs stakkar som må tas under beskyttende vinger av Troms. Påstand om at fylkeskommunen i Finnmark tok opp en enorm gjeld like før sammenslåinga er en påstand som har vært gjentatt av flere. Men dette stemmer ikke.

I Alta ser vi hvordan kommunestyreflertallet, mulig med ulik begrunnelse, har vedtatt å ha folkeavstemning om Alta skal tilhøre Finnmark eller Troms etter en oppdeling. Rødt i Alta stemte imot en folkeavstemning, og Rødt mener at Alta sjølsagt må tilhøre Finnmark, også i fremtida.

At Frp har fremma forslag på Stortinget om at Alta ved en eventuell overflytting til Troms på forhånd skal gis garanti om å ikke bli økonomisk skadelidende og at innbyggerne skal beholde alle rettighetene de i dag har som innbyggere på grunnlag av Finnmarksloven, viser hvor langt enkelte av tilhengerne av tvangssammenslåinga er villig til å gå.

Rødt har fra første stund markert sterk motstand mot tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Vi har derfor også gitt full tilslutning til fylkesrådets (Ap, Sp og SV) lovnad i den politiske plattformen om å gjenoppdele fylkeskommunen. Dette ble fulgt opp med fylkestingsvedtak i mars 2020 (sak10/20), der fylkesrådet ble bedt om å legge frem sak for oppdeling i samsvar med inndelingslovens bestemmelser. Fylkesrådet har seinere, 15. mars 2021, utarbeidet plan og en rekke prosjekt for de nødvendige administrative tiltakene ved oppdeling.

25. juni sendte fylkesrådet brev til kommunaldepartementet om følgende vedtak: «Troms og Finnmark fylkesting ber Stortinget snarest igangsette oppdeling av Troms og Finnmark fylkeskommune, jfr. Fylkestingets vedtak i sak 10/20».

Hurdalserklæringa fra regjeringa uttrykte støtte til oppdeling av Troms og Finnmark, og 28. oktober sa kommunalminister Gram i brev til fylkeskommunen at regjeringa vil legge til rette for deling av tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner.

Rødt mener det både administrativt og politisk hadde vært mulig å gjennomføre oppdelinga tidligere enn regjeringas tidsplan. Vi forholder oss likevel til at det kort tid etter 1. mars 2022 legges frem proposisjon til Stortinget med forslag til vedtak for oppdeling av de tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som ønsker det.

Stortinget rekker da å gjøre de nødvendige vedtak før sommeren 2022. Fylkestingsvalg og kommunevalg gjennomføres i september 2023 og formell oppdeling vil være gjeldene fra 1. januar 2024. Det er likevel svært viktig at det er stor årvåkenhet fra Rødt og andre overfor alle snublesteiner for å hindre en vellykka oppdeling av Finnmark og Troms fylkeskommuner.