Tromsø er en bra by og kommune å bo i hvis man er glad i mat. Nå er restaurant- og serveringssted-raten usedvanlig høy her sammenlignet med befolkningen. Den store andelen unge folk som bor her, med et stort universitet og et regionsykehus gjør sitt.

Alle konferansene og hotellene hjelper også på. Samme turiststrømmen som, når verden er normal, sender pengesterke og sultne folk inn i armene på servitører og kokker. De beste restaurantene holder internasjonalt nivå, og det myldrer av bra tilbud i sjiktet under der.

Men det er ikke alle forunt å dra på restaurant. Ikke alle er interessert i det heller. Det som derimot drypper ned på adskillig flere, og som de fleste av oss kan nyte godt av, er det helt enorme tilbudet vi har av lokale matvareprodusenter her på 69 grader nord. Det er virkelig ingen selvfølge, og særlig ikke en tid hvor store kjeder med enorme muskler svir ned lokale konkurrenter over hele landet.

Nylig kunne vi lese at den lokale kjøttprodusenten Mydland nok en gang sopte inn nasjonale priser for pinnekjøttet sitt. I samme tevling dro Aron Mat inn priser for både sitt saltspekk og sine røkte kjøttpølser. Det er ikke første gang for noen av dem, og det er selvsagt veldig stas, både for produsentene og byen.

De er heller ikke alene om å lage produkter som holder både nasjonal og internasjonal standard. Familiebedriften Solberg Pettersen på Kvaløya leverer år ut og inn kjøttprodukt vi har alle grunn til å være stolte og takknemlige for å ha tilgang på, og felles for dem alle er at vi også finner produktene hos de store matkjedene. Det gjelder så visst ikke bare for kjøtt.

Tromsø ligger jo på ei lita øy, og da ville det vært for galt om ikke tilgangen på lokalprodusert sjømat var på et brukbart nivå. Også her leverer byen. Dragøy er en gammel traver, som både selger fersk sjømat og lager egne produkter i alle slags lekre varianter, og som pusher det over disk fra kompetente fagfolk.

De har godt selskap. Klippfiskprodusenten Kaikanten lager bacalao og andre herligheter, og tidligere Tromsdalen fisk (nå Domstein) produserer egne fiskematprodukt og leverer til butikkene rundt oss. Over 20 år gamle Halvors tradisjonsfisk har i en årrekke markert seg i en rekke konkurranser, og leverer lekre gullbarrer av tørrfisk, boknafisk, klippfisk og lutefisk til både det lokale, nasjonale og internasjonale markedet.

På Brensholmen på yttersida av Kvaløya kan de selvsagt ikke være noe dårligere, og Lorentzen Fisk lager også prisbelønnet mat av fersk fisk tatt i havet utenfor Kvaløya og Senja. De leverer ferskfisk i alle varianter, fra fersk torsk og sei, til uer, kveite, hyse og steinbit og videreforedler også til tørrfisk, boknafisk og lutefisk. Og la oss ikke glemme Reinøy Sjømat, som både leverer ferskfisk og lager fiskeburgere, fiskekaker, fiskepudding og fiskeboller m.m.

Den hardtarbeidende Karl Alberth Hansen, og hans medarbeidere i bedriften Karls fisk og skalldyr, kjører og henter og produserer ferske fisk- og skalldyrvarer og lager også videreforedlede produkt, med alt fra røkt stillehavslaks og speket uer til forskjellige varianter av sild. Den tidligere fiskeren legger stadig ut bilder i sosiale medier der han er på arbeid i otta, mens de andre av oss fortsatt sover, og sørger for å dekke etterspørsel fra matbutikker, cateringmarkedet, restauranter og hotell.

I Eidkjosen ligger den selvstendige bølla Eide Handel, der de har en av de største og mest omfangsrike ferskvarediskene for både fisk, skalldyr og kjøtt i hele landsdelen (og vel så det). Der bugner det av masse lokale råvarer. De lager også en haug egne produkt, der alt fra kvalkjøttkarbonader, fiskemat i alle varianter, til kjøttrull og annet pålegg som røkt og gravet laks (vill og oppdrett) og så videre, også videre.

Og før dette bikker helt over i en lokalpatriotisk og selvnytende parodi, må det også nevnes at denne byen og kommunen er privilegert med et utvalg av bakervarer som er helt unikt for en befolkning av vår størrelse. Tromsø Bakeri, Bakehuset og Steike Godt sørger for at alt fra klassisk kneipp til spesialbrød, rundstykker, frokostbrikker kaker og annet til enhver tid er tilgjengelig dagsfersk – selv på søndager.

Vi kommer heller ikke unna Mack, en seig jævel som til tross for å ha slitt i motvind noen år holder ut og lager produkt som vinner priser (senest forrige uke med full pott i VG for årets juleøl, i konkurranse med nesten 200 andre), som et av de få gjenlevende industribryggeriene her til lands som har klart å stå imot oppkjøp fra gigantiske dansker og søringer og det som verre er. At de har fått selskap av Graff Brygghus er bare kult.

Dessuten har vi flere delikatessebutukker i sentrum som leverer catering, og lokale slakteri og bønder en kan bestille direkte fra. Og jeg har sikkert glemt noen, som virkelig må ha meg unnskyldt.

Det er jo lett å bli lattermild av en slik oppramsing, og rettmessig påpeke hvor parodisk lokalpatriotisk det fremstår, jeg ser selvsagt det. Poenget mitt er bare at denne situasjonen ikke er noe vi må ta for gitt. Vi er rett og slett litt bortskjemte her i gården, og det minste vi da kan gjøre er å bevisstgjøre oss selv nå og da på hvor utrolig heldige vi faktisk er.

Det er selvsagt forretningsfolk, kremmere og gründere som står bak alt. Det er ingen som gjør dette av ren og skjær blind idealisme. Men det å lage matvarer, og å få dem solgt i et historisk beinhardt marked, er overhodet ingen selvfølge at skal lønne seg.

Det å lage mat og drikke krever dessuten noe mer enn bare et ønske om å tjene penger. Du må kunne faget, du må vite hva du holder på med og du må beherske kunsten til fingerspissene, simpelthen fordi konkurransen fra utsiden er så tøff.

Nå går det mot jul, og handlevognene skal fylles opp av matvarer. Når du da står der og ser i hyllene, i kjøle- og frysedisken, og du skal ta valget over hva du skal putte i handlekurven, er det greit å ofre den ovennevnte gjengen en tanke og dernest velge lokale matvarer.

For det er et reelt valg du har. At vi har så mange som skaffer oss dette vanvittige utvalget, alle disse kule produktene, at de gir oss masse arbeidsplasser og attpåtil lokal stolthet, er sannelig verdt en skål. I et lokalt brygg.

Signe maten, og ha ei knall og næringsrik helg!