Kommentar:

Gjør dere klare for utallige bomullspinner i nesa, folkens

Ordfører Gunnar Wilhelmsen gikk på tidenes mageplask denne uken. Takk for det, Gunnar!

  Foto: Tegning av Odd Klaudiussen

meninger

«Skal vi slå ned smitten eller leve med den?» spurte kommuneoverlege Trond Brattland for én uke siden. Spørsmålet var rettet mot vår regjering og helsemyndigheter, og setter fingeren der det gjør mest vondt. Har vi en plan, eller?

Tora Lind Berg, politisk journalist i iTromsø 

Spørsmålet er presset fram av et lokalt smitteomfang som er større enn noen gang registrert siden pandemien startet. Det skyldes imidlertid ikke kun smitteutbredelsen i seg selv: Det er minst like mye et resultat av den nye runden med «gammeldagse» løsninger på smittetoppen. Ordførerens forsikringer om at konferanser og julebord fortsatt kan gjennomføres var lite verdt for bedrifter og organisasjoner som fryktet at nettopp deres arrangement kunne bidra til det neste, store smitteutbruddet, et utbrudd som i flere tilfeller ville sende deres eget mannskap i sykesenga, og i verste fall på sykehus.

To dager senere kom svaret fra regjeringen: Strengere innreiseregler for alle, boosterdose for folk over 65 år og koronapass. Det første skal dempe påfyll av smitte, det andre skal dempe trykket på sykehjem og sykehus, og det forjettede koronapasset skal kunne erstatte tiltakene som slår så hardt ut for næringslivet.

Det akk så fortsatt forjettede koronapasset, som vår ordfører Gunnar Wilhelmsen investerte så mye politisk kapital i, på så kort tid, at tirsdagens utsettelse fremstår som «tidenes mageplask», som Frps Bjørn Gunnar Jørgensen utbasunerte det i kjent stil. Wilhelmsen fossror nå bakover, og vil ikke lenger klistres til den leie saken koronapasset har blitt. På mange måter skal han ha ros for det. Utspill og fronting av typen ordføreren har drevet med de to siste ukene har det nemlig lett for å gå politisk prestisje i. Etter prestisjen kommer betennelsen, om man ikke stikker hull på den med en eneste gang.

«Jeg vil ikke ha noen tiltak», utbrøt Gunnar Wilhelmsen på spørsmål fra Nordlys’ reporter om han hadde snudd om koronapass. Tenk hvis han hadde latt det gå betennelse i prestisjen, og overkjørt administrasjonens fraråding mot koronapass fordi han hadde gått så høyt ut. Det kunne gitt en fallhøyde på sikt som hadde gitt «tidenes mageplask» en ny dimensjon, med alvorlige skader på indre organer. Wilhelmsen hoppet klokelig fra laveste avsats.

Én ting er at denne forhastede prosessen avslørte at dialogen mellom kommunen, regjeringen og helsemyndighetene ikke var så tett og god som Wilhelmsen ga uttrykk for. Nei, det ser ikke bra ut at spørsmål om personvern ikke var avklart, særlig når helseministeren og ordføreren er partifeller, og formodentlig vil hverandre vel, også politisk omdømmemessig.

Verre er det at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet (Nakstads solo-utspill ekskludert) beint frem sier at koronapasset, slik regjeringen vil ha det, trolig vil gi liten smitteverneffekt. Standpunktet om at koronapasset er godt nok balansert opp mot hensynet til både uvaksinerte og vaksinertes bevegelsesfrihet hviler på et helt grunnleggende premiss: At det virker mot viruset.

Så hva nå? Et koronapass som ikke virker vil være en særdeles kortsiktig løsning. I beste fall oppnår vi at noen flere vaksinerer seg, før smitteutbredelsen tvinger oss til å stenge ned igjen. Ikke kan det vel være forholdsmessig heller, slik smittevernloven krever.

Regjeringens tiltak nummer to, boosterdose til eldre og sårbare, framstår i økende grad som det grepet som i realiteten gjør at vi kan «leve med» viruset, som Brattland sier det. Det er dette som løftes fram av spesialistene: Ved hvert høve overlege ved infeksjonsmedisinsk avdeling på UNN, Dag Halvorsen, har fått til å komme med sitt syn i mediene, har han bedt – for ikke å si bønnfalt – eldre og andre risikoutsatte innbyggere om å få satt tredje dose.

Det er også her helsemyndighetene nå setter klampen i bånn: Vaksiner sendes nå ut i kommunene i stor skala, utenom den nå sedvanlige bestillingsordningen. Brattland tror Tromsø har gjort jobben innen to uker. Om virkningen er betydelig, ville det i tilfelle lettet belastningen på sykehuset, og der igjen behovet for tiltak i samfunnet for øvrig.

For kommuner som er særlig utsatt for importsmitte utenlands fra, deriblant Tromsø med en stor andel sesongarbeidere i reiselivet og fiskeribransjen, er det grunn til å tro at også skjerpede innreiseregler vil bidra. Kanskje er det en plan vi ser konturene av likevel.

Apropos Brattland: Han har muligens selv løsningen på hva vår exit-strategi bør være. På spørsmål fra politikerne om hvorfor Tromsø ser ut til å ha runda smittetoppen, hadde han følgende svar: Massetestingen kommunen har drevet med de siste to ukene, særlig i skolene.

Det er bare å gjøre seg klar for utallige bomullspinner i nesa, folkens – uansett vaksinestatus.