Jeg snakket med en kamerat her om dagen. Han var oppgitt.

Han har et gammelt hus og har montert varmepumpe. Skiftet vinduer. Byttet alle lyspærene til LED. Satt inn sparedusj med så langt mellom hver dyse at bare halve kroppen blir dusja. Vaskemaskin med miljømerking. Men strømregninga løper løpsk, like forbannet.

Alle disse påbudene og anbefalingene som kom og gikk, lite visste vi at de var selve avløpsrenna i lønnskontoen.

Det er praktisk med LED-pærer som nesten aldri må skiftes, men de koster nå 10 ganger så mye som de gamle pærene. I tillegg avgir de ikke varme, så varmeeffekten fra de gamle pærene må tas med i regnestykket. Besparelsene i et tiårsperspektiv må være ubetydelige.

Varmepumpe ble presentert som løsningen på alle våre problemer på begynnelsen av tusentallet. Staten gav til og med støtte til de første som tok frem stikksaga og presset en hvit plastklump inn i stueveggen. Produktet har åpenbart sine fordeler: Boligen får jevn temperatur hele døgnet, man slipper å løpe rundt og skru på panelovner, og varmepumpa kan til og med gi aircondition de fire dagene i juli gradestokken smyger seg over tjue.

Men har vi spart noe? Undersøkelser gjort av studenter på NTNU for noen år siden, viser at et gjennomsnittlig, 120 kvadrats hus ville spare mellom 5 og 6.000 kwh i året på å montere varmepumpe. Ei god varmepumpe koster vanligvis mellom 20.000 og 30.000 kr å montere. I tillegg må vanligvis en elektriker fikse jording og muligens en ekstra kurs. I tillegg skal apparatet ha service med jevne mellomrom.

Summa summarum, basert på gjennomsnittlige strømpriser, må man derfor ha varmepumpa i minst femten år for at det skal lønne seg, som det heter. Problemet er at mange pumper har takket for seg lenge før den tid. I tillegg daler eneregibesparelsen dess kaldere det blir. Så ja, det er behagelig med varmepumpe. Men spare penger? Det er i så fall ikke mange kronene det blir snakk om.

Nå har vi heldigvis fått smarte strømmålere. I hvert sikringsskap blinker det lystig fra en sender som kontinuerlig forteller storebror hvor mye strøm vi bruker. Strømforbruket minutt for minutt, om NRK skulle gå tom for nye ideer til sakte-tv.

I gamle, om ikke nødvendigvis gode, dager, var avlesning og kontroll av strømmåleren en oppgave som kraftselskapet hadde. Det ble vanligvis løst ved at lokale idrettslag fikk noen dugnadskroner for å gå fra dør til dør og skrive av tallene i sikringsskapet.

Men nå har kraftbransjen fått det som det vil. Endelig har de fått det ultimate redskap for å analysere strømvanene våre. Rent bortsett fra at regningene nå blir nøyaktig på krona, er kraftbransjens hvite hval endelig i sikte: Å ta betalt for strømmen med fluktuerende strømpriser gjennom døgnet, i stedet for å måtte regne en gjennomsnittlig pris som inkluderer de kjedelige nattetimene når folk sover og ikke brygger kaffe, dusjer, vasker klær eller andre kraftkrevende handlinger.

Vår forbrukermakt skal altså bestå altså av muligheten til å bruke strøm på ukurante tidspunkter. Jeg har imidlertid ikke så veldig lyst til å sprette opp om natta for å sette på oppvaskmaskin og koke lapskaus.

Bortsett fra at naboer ikke nødvendigvis vil sette pris på sentrifugerende vaskemaskiner og støvsugere når man skal sove, har forsikringsbransjen for lengst gått ut og advart mot å sette på elektriske apparater om natta uten tilsyn. Oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og lignende moderne vidundere tar nemlig fyr iblant. Hvis en familie sover når det skjer, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at konsekvensene kan bli fatale.

Nå kommer også den nye nettleieordningen i 2022, hvor nettleien skal baseres delvis på strømforbruket i den enkelttimen du brukte mest strøm sist måned. Man kan altså spare strøm i 719 av månedens 720 timer, men om du koker poteter og steker en fiskegrateng, mens du tar en dusj på månedens kaldeste dag, er det denne timen som bestemmer hvor på nettleiestigen ditt abonnement blir plassert.

Rådene fra kraftbransjen er å sørge for å bruke energikrevende apparater etter hverandre, ikke samtidig, og helst ikke bruke strøm om vinteren når strømnettets kapasitet er under press. Hvilket igjen betyr at om du har en unge som har gjort i buksa og trenger en dusj med påfølgende klesvask, må du vente til du har kokt spagettien og ladet el-bilen – som du lydig nok har anskaffet for å være miljøvennlig.

Folk som bor i nybygde blokkleiligheter på 40 kvadratmeter i bynære strøk, med moderne varmeutnyttelse og balansert ventilasjon, kommer gunstig ut, mens de som sitter med eneboliger av litt eldre dato vil få en saftig økning av strømregninga. Hvis noen lurer på hvem som gjerne kjøper husbankhus fra syttitallet med noen ekstra soverom og en plenflekk, er det mest innlysende svaret småbarnsfamilier. De som skal befolke fremtidens Nord-Norge, om de bare ser seg råd til å få unger.

La oss håpe at kraftpolitikken vår ikke ender med betalingsanmerkninger, husbranner og en befolkning med kronisk forskjøvet søvnrytme. Min irriterte venn som jeg omtalte innledningsvis har i alle fall ikke flere strømsparetiltak å innføre, bortsett fra å ta på varmekjeledress innendørs. Prisene på den slags synes i det minste å være relativt stabile.