Det eneste som kan redde strømforsyningen vår, kan være kjernebrensel. Populært kalt atomkraft. Inntil nå har vel de fleste forbannet uranet for dets usunne innflytelse på varmblodige dyr, eller mennesker. Dokumentaren eller fjernsynsserien «Chernobyl» ødela mye.
Der fremsto lederne som idioter som bare hadde til hensikt å legge lokk på hele fadesen. Nå må hele vestverden og litt til legge bort alle drømmer og straks installere kjernebrensel for produksjon av elektrisk energi i hele Vest-Europa.
I de siste ukene har miljøaktivistene, store og små, samlet seg i Glasgow og hatt sine skjellsettende opplevelser der. De har fått vandre rundt i dette klimamiljøet blant mange av verdens ledere og fått se at disse lederne bare er mennesker, de også.
FNs generalsekretær Antonio Guterres, mener vi allerede har lagt det store egget. Vi kommer aldri til å nå Parisavtalens temperaturtak på 1,5-2 grader regnet fra førindustriell tid, sier han. Altså regner vi før 1850 der vi omtrent regnet plasserer starten på industriutviklingen i Europa.
Man vet ikke om den gode generalsekretæren har laget sitt eget regnestykke, men noen med en kraftig regnemaskin greide denne uken i Glasgow å skremme vettet av deltakerne om 2,4 grader oppvarming av planeten om alle løfter ble iverksatt av de landene som så seg i stand til å love noe som helst.
Hvordan de har prestert dette regnestykket burde være et slags pensum i skolen for viderekomne i regnekunstens verden. Hvor mange kyr oser det metan ut av ræva på? Og hvor mange biler beveger seg lydløst rundt med elmotor i fremtidens verden? Blir svett, bare ved tanken.
Fremtiden kommer derimot ikke til å bli lett for de som har «satt ned foten» for kjernekraft som strømprodusent allerede. De må krype tilbake over de gamle argumentene sine, om de ikke er motstandere av det livet de selv lever da. Vi kan ikke ha biler på strøm, oppvarming av boliger, svømmebasseng og oppvarmet innkjørsel til elbilene våre. Samt alt mulig annet uten å produsere masse elkraft. Vindmøller er uaktuelle, Selv i grisgrendte Norge kreves det flere tusen av dem i fjellene bare for å tilsvare et lite kjerneanlegg regnet i kapasitet. For noen få dør selv tannbørsten uten strøm.
Så der er vi nå. Ingen slipper unna. Ikke de som har forårsaket problemet og slett ikke de som skal arve det. Alle må nå stå til rette for sine løsninger og kreve at vi samler oss som art for å svare på dette. Vi kan det, vi har gjort det før. Menneskene er utrolig smarte når det kommer til stykket. Men det krever noe av oss, og vi må endre oppfatninger om slikt som dette.
Nå er ikke kjernekraft så farlig som det engang var. I dag har vi fjerdegenerasjons verk som ikke utfordrer altfor mye. Myndighetene satser på å bytte strøm med Europa når det skorter her hjemme. Derfor eksporterer vi strøm til alle når de trenger det.
Det gjør vi i trygg forvissning om at vi kan få noe tilbake (ofte produsert med kjernebrensel) når vi mangler det i tørre perioder om vinteren. Det er derfor vi har alle kablene til utlandet. Det er ganske vanskelig å forstå, men det må være slik strategien for el-mangel ser ut fra myndighetenes side.
Når det gjelder avfallet fra forbrenningen av kjernebrensel, er det så lite at det nesten ikke telles med. Finland har løst dette med egen deponering og bygger selv ut mye kjernekraft for å sikre forsyningen av elkraft. Pasifister kan også bli med på dette siden de nye verkene ikke kan bruke avfall til våpen lenger. Det går ikke.
Vi kunne også raffinert Thorium som fins i store mengder i Norge, men det blir for dyrt i dag, siden det må hentes ut av jordsmonnet vårt.
Argumentene mot kjernekraft svekkes for tiden, og det er nå blitt en dyd av nødvendighet å endre litt på oppfatningene våre. Nye tider krever noe av oss alle sammen.
Vi må aldri glemme at kjernekraft er noe som den lille blå planeten har fått fra andre. Det kom til da jorden vår ble dannet, av solen. Det er vår arv som planet. Klart vi skal bruke det for å nå våre mål. Fjernsynsserien «Chernobyl» var voldsom. Den fikk mange til å vende seg mot kjernebrensel.
Tjernobyl i Ukraina var et førstegenerasjonsverk som det ikke fins mange av lenger. Nyere verk er så nær idiotsikre en kan komme og ulykker med noen av disse forekommer ikke. I dag er det fjerdegenerasjon som gjelder, og en har gjort alt som er mulig for å stoppe risikoen for feil.
I dag bruker EU store mengder kjernekraft. I Frankrike er nesten all strømproduksjon basert på kjernebrensel. Noe liknende er tilfellet i mange andre land. Da får en stabil produksjon av strøm til rimelige priser for innbyggerne. Da styrer man selv hva man vil med det. Tvilsomme avtaler om leveranse av strøm mellom landene forsvinner.
Det nytter ikke å komme unna problemet med kjernekraft siden det er mest slik kraft eller kullkraft man importerer. Da må man bare være god til å lukke øynene når man plugger inn laderen til bilen.