Tromsø har stagnert, folketallsveksten stanset opp og de store, gode nye ideene er fraværende.
Jaget i det politiske liv og press utenfra gjør at det er lett for politikerne å miste fokus på å skape verdier. De er mest opptatt av å bruke penger, hentet fra fremtidens pensjoner.
Det investeres milliarder i nye anlegg for å dyrke havet. Vesterålen har sine industribyggere med sin Havfarm og på Andøya bygger Andfjord Salmon et gigantisk landbasert matfiskanlegg. Utenfor Vengsøy og i Dåfjord realiseres NRS oppdrettsmerdene Arctic Offshore Farming og et landbasert anlegg for laks for 1,5 milliard. Det designes og utvikles nye oppdrettskonsepter i Harstad. I Sør-Troms og Vesterålen har sjømatprodusentene ristet av seg algekatastrofen og investerer flere milliarder i nye anlegg og båter.
Stavanger med sin petroleumskapital og kompetanse går inn i andre havnæringer. Bergen har i flere hundre år handlet med og eid rettigheter til å høste og dyrke havet her nord. De kjører på og ekspanderer videre. Staten investerer syv milliarder i det nye laboratoriet Ocean Space Centre i teknologihovedstaden Trondheim. Det skal gjøre Norge i stand til å bruke havet på flere måter. De får det til, de sør for oss.
Tromsø har kjempet om offentlige arbeidsplasser med magert resultat. En håndfull arbeidsplasser kommer hit når Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering etter hvert flyttes. Det er liksom ikke samme schwung som når de vise strateger på UiT, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune fikk flyttet Norsk Polarinstitutt fra Vippetangen. De forente kreftene, lyktes og nå kan Norge stolt vise frem Framsenteret til hele verden. Men Norsk romsenter ligger fortsatt tydeligvis godt forankret på Skøyen. Det må jo være mulig å få lettet ankeret om man forener krefter i nord?
Et av Norges største kraftverk er bygget på Kvaløya, skapt av lokale grundere. De valgte å selge til et tysk pensjonsfond og den tyske elektronikkgiganten Siemens, og selger krafta til kinesiske Elkem i Mosjøen. Kan det bli verre? Kunne ikke vi forent dette i nord, slik at kraftverket var på nordnorske hender for utvikling av ny industri i regionen?
Hvilken rolle skal Tromsø spille fremover? Tar man posisjon bak i feltet, der det er behagelig å ligge i dragsuget til de andre byene, eller er man villig til å gå i front?
Bildet er ikke beksvart. Det er ting på beddingen. Når sant skal sies, så gjentas de gode politiske kultur- idretts- og samferdselsprosjektene fra Rians storhetstid. Det er helt nødvendig med stor samferdselspakke, nye kulturbygg og arenaer for idrett, messer og gladiatorkamp, foreløpig kostnadsberegnet til 7-8 milliarder. Det fremstilles som nye visjoner, men er egentlig bare helt nødvendige oppgraderinger av eksisterende infrastruktur.
Næringsforeningen har satset på julen, handel og naturopplevelser. Reiselivsnæringen reiser seg igjen, men der er lavinntektsarbeidsplasser basert på billig arbeidskraft, mange eventyrere fra utlandet. Hvor bærekraftig er egentlig reiselivsnæringen? Turistene forurenser jo også en del på turen til og fra. Skal reiselivsnæringen bli bærekraftig?
Hva er det viktigste for Tromsøs samfunnstopper? Ordfører Wilhelmsen forsøker jo på privaten, men kommunestyret nekter ham å realisere reiselivsanlegget Arctic Centre. Anlegget kunne virkelig løftet regionen som alpindestinasjon. Den nye rektoren på UiT Norges arktiske universitet har ikke markert seg i noen spesiell retning enda, mens tidligere rektor satser riktig så friskt. Hva skal kunnskapsfabrikken i Breivika levere for verden fremover? Det kan man spørre seg om.
Tromsøs stolthet er KSAT og Spacemiljøet er utviklet som en del av en over 200 år gammel industritradisjon i Kongsberg-gruppen. Byen har også fostret flinke sjømatselgere, klimaforskere og havforskere og det spirer i gründermiljøene. Men hvor er næringslivsledernes svar på de dristige utforskerne fra Tromsø og Balsfjord som var med Nansen og Amundsen for å erobre polene?
BarentsWatch var Støres baby når det ble lansert i 2012. Kanskje vil statsministeren at babyen skal vokse seg stor? Det er lov å håpe at ordfører Wilhelmsen, sammen med Pål Julius Skogholt og Torgeir Knag Fylkesnes i SV finner på noe lurt omkring dette. Kanskje kan SV klare den samme bragden som Venstre og Jonas Stein bidro til når det ble flyttet en milliard kroner i Stortinget for å delta på Kopernikus-programmet, verdens største jordobservasjonsprogram, med satellitter eid av Den Europeiske Union.
Men hva skal være Tromsøs plass i det grønne skiftet? Det er ikke lett å få øye på noe nytt og spennende blant Tromsøs samfunnselite for øyeblikket. De virker fornøyd med seg selv, der de nyter sine viner i Storgatas vinduer. Hva med å satse på noe nytt og fremtidsrettet? Noe som gir unge talenter lyst til å komme hit og realisere sine ideer, gjøre karriere og delta i utviklingen fremover?
Kanskje det er på tide å skifte fokus og satse på vekst i det private næringsliv også for venstresiden. Vekstmulighetene for bedrifter, talenter og landsdelen er størst i privat næringsliv. Hva skal være Tromsøs fremtidige rolle når det er i distriktene det skjer?