Det sørger nemlig oljeskattesystemet for. I tillegg sørget Sp og Ap i juni 2020 for at oljenæringa fikk ytterligere 35 milliarder i støtte for «å berge arbeidsplasser».
Nå kan man lese (Aftenposten 19.11.) at bransjen mangler arbeidskraft, den ber det offentlige sette inn ekstraordinære tiltak for å korte ned ventetiden for utenlandske arbeidere!
Ikke nok med de 35 milliardene. I Dagens Næringsliv kunne man den 20. november lese at staten må ta tap på over 4 milliarder kroner for garantier på oljerigger levert fra norske verft til Seadrill. De to største forretningsbankene må til sammen ta nesten like store tap.
Mens norske borgere må ta de første summene over skatteseddelen, er det vi bankkunder som må dekke inn de siste 4 milliardene i form av lavere renter på innskudd og høyere renter på lån. De to milliardene DNB nå må svelge som tap, er bare en liten del av de ti milliardene banken satte av til tap i fjor. Og hadde enda disse milliardene gått til utvikling av grønn industri.
Til tross for milliardtap er inntjeninga i bankene fortsatt svært god. For DNB ble resultatet i tredje kvartal i år betegnet som tidenes beste. Det avleires tydeligvis verdier i Oslofjordbotn fra alle bransjer.
Fra fiskerinæringa, der de rikeste ressursene befinner seg utenfor Nord-Norge, kom det nylig en rapport fra forskningsinstituttet Nofima som viste at verdiskapninga var størst i Oslo! Deretter kom Ålesund og Bergen. Det rimer godt med at de største subsidiene for å slippe ut klimagasser går til fartøy som befinner seg her.
Imens er utviklinga i Nord-Norge skremmende. Tusen færre personer hittil i år.
Det vil ikke forbause meg om Jonas og Trygve fortsetter med det meste av Ernas politikk, og at vi ikke ser noen vesentlig endring her i nord. Det er for eksempel en øredøvende taushet omkring lavere billettpriser på kortbanenettet, slik Trygve lovet, og Nord-Norgebanen er i det blå.