«Noen ganger er nullvisjonen som en fjern drøm, men det er dit vi skal», skriver Guro Ranes, direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, i sin artikkel i Harstad tidende 6. november i år.
Dette kunne like godt ha stått i 2019-utredningen i kapittelet «Behovsanalyse for Nord-Norgebanen». Her kan en blant mye annet lese at «togtransport har generelt lavere ulykkesfrekvens enn vegtransport. Det kan forventes redusert godstransport på vegene ved at godsmengde flyttes fra veg til bane ved etablering av Nord-Norgebanen. Dette reduserer faren for alvorlige møteulykker».
Det pekes videre på Nasjonal transportplan som har satt følgende hovedmål for transportpolitikken:
Bedre framkommeligheten for personer og gods i hele landet
Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen
Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser
Behovsanalysen slår fast at «realisering av en ny jernbaneforbindelse mellom Fauske og Tromsø vil bygge opp under alle hovedmålene i transportpolitikken».
Nå på førjulsvinteren har en person omkommet i møteulykke med lastebil ved Hundbergan, innfartsvegen til Tromsø. Og et vogntog stengte trafikken i timevis ved Kantornes. Nylig måtte trafikken stenges på E6 grunnet trailervelt i Takelvdalen. Situasjonen er på ingen måte av ny dato, og vinteren har bare så vidt begynt.
Men nå har Statens vegvesen virkelig kommet i posisjon til å gjøre nullvisjonen til mer enn «en fjern drøm». Det er de som har fått oppdraget med den Solberg-oppnevnte Konseptvalgutredningen (KVU-en) for alle transportløsninger i Nord-Norge – til havs, på veg, i luft og på skinner, herunder Nord-Norgebanen. Ingenting har bedret seg på trafikkfronten etter at den ufullendte 2019-utredningen ble lagt i skuffen til fordel for denne nyeste KVU-en.
20. april i år skjedde det imidlertid et gjennombrudd for jernbane i nord da Ap, Sp, Frp, SV, Rødt og MDG fattet et flertallsvedtak der Stortinget ber regjeringa sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. I september fulgte samferdselsminister, Knut Arild Hareide, opp Stortingets vedtak med et endringsmandat i den pågående KVU-en.
Han presiserte der overfor Statens vegvesen at «Nord-Norgebanen skal utredes i tilstrekkelig detalj for å tilfredsstille statens prosjektmodells krav til KVU-er. Det innebærer å utrede konkrete jernbanetraseer». Så får vi se om utrederne i Statens vegvesen bruker denne marsjordren i sitt trafikksikkerhetsarbeid.
Men verken 20. april-vedtaket eller nevnte endringsmandat gjør tilsynelatende særlig inntrykk på den nyutnevnte samferdselsministeren, Jon-Ivar Nygård. Like etter utnevnelsen sier han til VG at både utredningen og svaret på OM Nord-Norgebanen skal bygges, vil ta tid å komme til. Hva regjeringa anbefaler blir ikke klart før neste Nasjonal transportplan (2026-2037) blir lagt fram. Men i tida før det, skal det avgjøres OM Nord-Norgebanen skal få en egen utredning, eller OM en nøyer seg med den som allerede pågår.
Siden disse uttalelsene falt for snart en måned siden, har det vært helt taust fra regjeringshold om denne saken. Men det er høyst tvilsomt at Nygård har "arbeidd på egen hånd" etter så kort fartstid som samferdselsminister.
Foreløpig lever vi i uvisse om de to regjeringspartiene velger å skrote sitt eget 20. april-vedtak som instruerer regjeringa (det vil si seg selv) om å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen, til fordel for Ap sitt forslag fra 2020 om å utrede Nord-Norgebanen for å klargjøre OM den skal bygges. Den eneste forskjellen mellom Ap og Høyre var da at Ap foreslo en særskilt utredning for Nord-Norgebanen, mens Høyre-regjeringa tok med alle transportløsningene i nord.
Dersom Nygård sitt syn blir gjeldende, har regjeringsskiftet hatt null betydning for Nord-Norgebanens framdrift, og den står i fare for å havne i ei evig utredningskvern.
Det vil vise seg om budsjettforhandlingene vil gi plass til 20. april-vedtaket i «det grønne skiftet». I påvente av ei avklaring er dette gamle Henrik Ibsen-sitatet treffende, også i denne situasjonen: Det er viljen, som det gælder! Viljen frigjør eller fælder.