For å vite hvor godt vi har det i dag, må vi se litt tilbake. Utgangspunktet for politireformen som ble satt i gang av Høyre var bekmørk og brutal. Etter 22. juli ble norsk politi gjennomanalysert. Konklusjonen var nedslående. Norsk politi og justissektor var underbemannet og underprioritert. Av både blå- og rødgrønne regjeringer gjennom flere år.

Konsekvensene ble fatale den dagen for ti år siden. Det var helt nødvendig å gjøre store grep for å styrke politiet og sikre en robust beredskap i hele Norge.

Etter åtte år med Høyre i regjering,

og seks år med politireform, er vi kommet et veldig godt stykke på veien. Det er ansatt over 2500 flere operative politifolk fordelt på alle politidistriktene, vi har fått

et nasjonalt beredskapssenter, 4,2 milliarder i økte driftsbudsjetter, helikoptre som kan rykke ut i hele landet, en 60 prosent større beredskapstropp, nye biler, nytt utstyr i alle politidistrikt og ikke minst en historisk satsing på forebygging, vold i nære relasjoner og overgrep på nett. Politiet er mer mobile og mer til stede – på gata, i lufta og på data.

SVARINNLEGG: Stortingsrepresentant for Høyre, Erlend Svardal Bøe (bildet) har skrevet svarinnlegg til Ivar B. Prestbakmo (Senterpartiet). Foto: Privat

Og selv om Senterpartiet ikke får nok av å snakke om lensmannskontor, er både vi i Høyre, flere i politiet og Politiets Fellesforbund i hvert fall ganske ferdige med å snakke om disse utdaterte kontorene – eller byråkratistasjonene om du vil.

For det er det de er: Kontorer som omsetter operative politifolk til byråkrater, ved å låse ressursene til kontorarbeid – fremfor å la de gjøre jobben der kriminaliteten faktisk skjer. Mange lensmannskontor hadde åpent noen få timer i uken, og politiet brukte mye tid på å reise mellom kontorene for å fylle opp pålagt kontortid. Det er kanskje skuffende lesing for Senterpartiet, men kriminaliteten tilpasser seg ikke åpningstidene på lensmannskontoret.

Når regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå setter av ytterligere 200 millioner kroner i sitt statsbudsjett for 2022 til «økt tilstedeværelse», er beskjeden fra de med skoa på tydelig: Ikke sløs pengene på kontor. Fortsett Høyres satsing på politifolk. Så når Senterpartiet hevder de «rydder opp», kan en jo spørre seg hva det egentlig er de rydder opp i? Høyre overtok et rot uten sidestykke i 2013. Flere enn oss vil nok hevde at norsk politi er ganske strøkent etter åtte år med Høyre i regjering.

Tingenes tilstand i norsk politi er altså svært god. Det er kanskje derfor Senterpartiet og Arbeiderpartiet viderefører de store linjene i politireformen og Høyres arbeid, i sin politiske plattform. Etter åtte års knurring, ser vi altså minimale endringer når partiet først får makten og justisministeren.

Det til tross for Senterpartiets utrettelige kamp for å svartmale Solberg-regjeringens modernisering av norsk politi. Det er merkelig hvordan et statsrådskontor og departement plutselig kan gjøre selv den største populist, til en – foreløpig – noenlunde ansvarlig statsråd.

Høyre i regjering har sørget for et historisk sterkt politi, med lokal tilstedeværelse og kompetanse til å gå løs på moderne kriminalitet. Det er ikke overraskende at Senterpartiet ønsker seg tilbake i tid, men det er enda godt at vi har en justisminister fra Senterpartiet som i det store og det hele viderefører Solberg-regjeringens politireform.

Vi bekjemper ikke morgendagens kriminalitet med gårsdagens politi. Vi må hele tiden fornye og forbedre oss for å bekjempe nye former for kriminalitet. Det har Høyres innsats for politiet satt oss i stand til.