Avisa iTromsø har 12. januar en god og informativ reportasje om «besøket» til enda en amerikansk atomdrevet ubåt til Tønsnes i Tromsø.

I reportasjen tar undertegnede bl.a. til orde for at befolkninga i Tromsø må bli informert om slike ubåt-anløp flere dager før slike anløp skjer. Begrunnelsen er at ev. uhell med atomdrevne fartøy (kollisjon med sivilt fartøy, grunnstøting, brann om bord, maskinhavari, etc.) innebærer langt større fare for miljø og befolkning enn lignende uhell med dieseldrevne ubåter. I verste fall vil radioaktive utslipp føre til at befolkninga i Tromsø må evakueres på kort tid.

I fredsarbeidet opplever vi stadig at faren for slike uhell blir bagatellisert av myndighetene. Sannsynligheten for uhell er minimale, sies det. Jo da. Det var også helt usannsynlig at en hypermoderne norsk fregatt med topp navigasjonsutstyr ville kollidere og synke. Likevel sank fregatten «Helge Ingstad» i 2018 i Hjeltefjorden etter kollisjon med en tankbåt. Likeledes gikk britiske HMS «Campbeltown» i april 2020 på grunn i Rystraumen utenfor Tromsø. Det finnes mange andre eksempler på teknologisk og menneskelig svikt på militære fartøy. Hvis det er noe vi kan lære av historia, så er det nettopp at det usannsynlige kan skje.

Derfor er det viktig at myndighetene kan dokumentere overfor befolkninga at eventuelle uhell med atomubåter vil kunne håndteres, så langt det overhode er mulig. Bortsett fra beroligende prat fra myndighetspersoner (sist fra militær talsperson, Elisabeth Eikeland i iTromsøs reportasje 12. januar), er fortsatt ingen dokumentasjon lagt fram for befolkninga og pressa. Ikke engang tanken om å informere befolkninga i Tromsø i god tid forut før slike ubåt-anløp, finner forståelse hos den militære talspersonen:

«Vi har en jobb å gjøre og utfører et oppdrag. Det har vært planlagt i lang tid og det er tatt grundige faglige vurderinger rundt sikkerhet og beredskap. Av operasjonelle årsaker går vi ikke ut med dette i god tid. Det skyldes at dette er skjermet aktivitet».

Budskapet synes å være:

  • Alt vi i det militære hevder, kan sivilbefolkninga stole blindt på, og –

  • vi i det militære har større ansvar for å ivareta interessene til amerikanske atomubåter enn interesser som sivilbefolkninga i Tromsø måtte ha om trygghet og informasjon. I så fall bør den militære talspersonen og andre «myndighetspersoner av de fagre ord», ta inn over seg at stadig flere i befolkninga ikke tror på kun fagre ord om sikkerhet. Vi ønsker verifiserbar dokumentasjon på sikkerhet. Har f.eks. sivilforsvar, brannvesen, politi og UNN foretatt praktiske øvelser på ulike scenarioer som kan inntreffe? Har man nødvendig utstyr og bemanning til ulike kritiske funksjoner? Hvis ikke – er det lagt planer og budsjetter for forbedring?

NAM, aktivister fra ulike fredsorganisasjoner og politiske partier samt representanter fra miljø- og naturvern, vil nok fortsatt demonstrere mot anløp av atomdrevne fartøy i Tromsø. I alle fall så lenge det ikke legges fram verifiserbar dokumentasjon for befolkninga.