Lakseoppdrett – medaljens bakside

Når problemer som sykdom, lakselus og forurensing ikke er løst, så er det helt utrolig at myndighetene gir tillatelse til flere anlegg.

Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix 

meninger

Når media uttaler seg om lakseoppdrett er det nærmest utelukkende om hvor godt det går, og de store beløp næringa fører til stat og eiere. Medaljens bakside hører du lite om, den pris som betales, først av miljøet i havet, noe som i neste omgang rammer kystens befolkning der anleggene er plassert.

Oppdrett er ei næring som er kommet for å bli. Men når problemer med sykdom, lakselus, forurensing m.m. ikke er løst, er det helt utrolig at det fra myndighetenes side gis tillatelse til flere anlegg. Såkalte grønne konsesjoner. Redusert antall fisk, sterkere og bedre materiale i mærene m.m. Men utslipp på avfall og forurensning fortsetter som før. Resultat blir vel heller, ett svakt grønnskjær på de konsesjonene.

Det er godt mulig å montere oppsamling av avfallet under mærene, lukkede anlegg. Det er land med havbruk som har krav om dette, før anlegg blir tatt i bruk. Avfallet blir pumpet opp og solgt som gjødsel til landbruket. Når det er kapital, teknologi og kunnskap til stede, burde det samme krav komme fra Norske myndigheter. Oppsamling av avfallet på eksisterende anlegg, dette før nye konsesjoner blir tildelt. Erfaring langs hele kysten, er det samme. Nesten fisketomme fjorder der lakseoppdrett er plassert. Det av fisk som ev. er rundt anlegget og eter av lakseforet, får en kvalitet som gjør den lite egnet til matfisk, noe som er ett stort problem for fiskemat bedrifter. Reinøy Sjømat erfarer jo de negative følgene av dagens driftsform på lakseoppdrett.

Når representanter fra Karlsøy kommune uttaler seg om denne saken og ikke tar det for god fisk, blir det jo helt rett. Så dårlig er kvaliteten att Reinøy Sjømat unngår å ta imot fisk fra Langsund. Laksefor fra anleggene der gjør at all fisk rundt mærene eter seg unaturlig feit. Det fører til att bindemiddelet i fisken blir ødelagt. God kvalitet på råstoff er helt avgjørende for kvalitet på ferdig produkt, særlig for en fiskemat bedrift.

Men når Karlsøy kommune lar seg friste med noen kroner for hver ny konsesjon for oppdrett, spørs det om det blir en fjord igjen i kommunen med fisk av brukbar kvalitet. Krav om rensing, lukkede anlegg vil komme. Om kommunen sier nei til nye konsesjoner før rensing er på plass, kan det fortsatt være ett rikt variert liv i havet rundt øyene.

Går kommunen motsatt vei, vil grunnlaget for benevnelse «ett levende øyrike», om kort tid være borte. Det vil da passe bedre med Karlsøy kommune «noen øyer ut mot storhavet»