Ti tegn på at du er av kvensk eller samisk avstamming

Har du noen gang lurt på om du er same eller kven? Da er du ikke alene. Det lurer veldig mange unge i Nord-Norge på. Vi har derfor laget ei liste på ti punkter for å rydde vei i jungelen av oppslagsverk.
blogg

Hvem har ikke vært der? Når du sitter i lystig slektslag, som får en brå slutt, når den yngste generasjonens vitebegjær tar overhånd og de eldre blir konfrontert med det uendelige ubehagelige spørsmålet:

– Er vi samer eller kvener?

Det blir helt stille rundt bordet, og mine foreldre titter forlegent ned i kakefatet, mens de håper at spørsmålet forbigås i stillhet.

Etter en runde med kraftige bortforklaringer fra den eldste delen av slekt, klarer mor og far og pense temaet over på noe helt annet, for å oppløse den anspente stemningen som har spredt seg i familieselskapet.

Du vet du har truffet et ømt punkt.

Som slekter flest

KVENER ELLER SAMER: Har du noen gang lurt på om du er etterkommere av samer eller kvener? Nå har vi satt sammen ei liste på ti punkter som kan hjelpe deg litt på vei.   Foto: WILFRED HILDONEN (illustrasjon)

Min bestefar kom fra Normannvik i Kåfjord, og vokste opp på Horsnes i Storfjord. I hans hjem snakket de kvensk, eller finsk, alt etter som hvordan man ser på den saken.

Bestefars familie var etterkommere av kvener fra Tornedalen. Men som veldig mange andre kvener i Nord-Troms, var de også samer.

Mange kvenske menn giftet seg med sjøsamekvinner da de kom fra Tornedalen eller Finland.  Sammen slo de seg ned og etablere familier langs de nordlige breddene de kalte Ruija:

  • Den viktigste årsaken til kvener fant seg samisk jenter, var fordi samer hadde tilgang på jord i fjordene i Nord-Troms og Finnmark. De manglet ofte bare en kjekk kvengutt til å komme og pløya opp nerjorda si.
  • Den andre årsaken var fordi sjøsamejenter ofte er utrolig søte, og da er det ikke så mye mer å tenke på.

Derfor behersket min bestefar både samisk og kvensk, men etter hvert fant han ei norsk jente fra Karlsøy og flyttet ut til et norskspråklig miljø. Derfor ble aldri kvensk og samisk videreført til den neste generasjonen. 

Vi har satt sammen ti typiske punkter som skal hjelpe deg å få finne svaret om du slekta di er kvensk eller samisk.

Dette er noen fakta om det nordlige flerkulturelle fenomenet, som du kan slå i bordet ved neste og muligens for deg også den siste fellesmiddagen i slekta.

1. Du er fra Nord-Troms

Ifølge folketellingene på 1800-tallet var befolkningen i Nord-Troms i stor grad av kvensk og/eller samisk slekt. Det finnes ikke helt nøyaktige målinger, fordi man først og fremst tok utgangspunkt i språk. Men du kan likevel si at om du er etterkommer av folk fra Nord-Troms, så vil et søk i de Etnografiske kartene fra 1861 røpe om besteforeldrene dine kommer fra ei kvensk eller samisk bygd.

2. Du er fra Finnmark

Veldig mange områder i Finnmark er å betrakte som kvenske eller samiske. Er du fra Karasjok, Kautokeino eller Nesseby er sjansene for at du er samisk veldig stor. Kommer du fra Sør-Varanger, Alta eller Vadsø er det nesten garantert at du er av kvensk ætt. Kommer du fra Tana eller Porsanger er du mest sannsynlig etterkommer av både kvener og samer.

3. Du kommer fra disse områdene i Tromsø

Ifølge Friis etnografiske kartverk var hele Ullsfjorden sjøsamiske områder. I tillegg holdt sjøsamene til i Kaldfjorden og de tilhørende fjordene på Kvaløya. Da kvenene kom på 1800-tallet, slo de seg hovedsakelig ned i Tromsø og spesielt på Nerstranda. Området heter for øvrig «Randa» på kvensk, og under folketellingen i Tromsø i 1845 var hele åtte prosent av befolkningen av kvensk avstamming.

4. Du er kvensk, og da er du kanskje samisk også

KVENER PÅ LYNGENFERGA: Har du noen gang lurt på om du er kven eller same? Her er ei liste på ti punkter som kan hjelpe deg litt på vei. Åge og Reidun Mellem i kvenske nasjonaldrakter på lyngenferga. FOTO: ESKILD JOHANSEN 

For mange av dem som i dag er kvener, og spesielt i Nord-Troms, så er veldig mange slekter blandet med sjøsamer. Dette var av den enkle grunn at det blant kvener i stor grad var unge ugifte menn som kom fra Tornedalen til Nord-Troms. Da gifte seg ofte med sjøsamiske jenter med tilgang på jord i fjordene dit de kom, og slik ble kvenkulturen også en uadskillelig del av den sjøsamiske kulturen i mange områder.

5. Du er laktoseintolerant

Ja, det er faktisk helt sant: Kvener og samer generelt er mer laktoseintolerant enn resten av befolkningen i Norge. I Finland er cirka 17 prosent av befolkningen laktoseintolerant, og blant samer er det mellom 40 og 75 prosent laktoseintoleranse. Så vet vi jo at kvener i Norge ofte også er av samisk avstamming. I den ordinære norske befolkningen er bare ni prosent laktoseintolerant.

6. Besteforeldrene din snakker gebrokkent, men korrekt norsk

I Finnmark og Nord-Troms, der befolkningen i stor grad er av samisk og kvensk opphav, gikk folk for to og tre generasjoner siden gjennom et språkskifte fra kvensk, finsk og samisk til norsk. Da internatskolesystemet underviste i norsk bokmål og hadde mange sørnorske lærere, var det primært bokmål som ble undervist. Naturlig nok ble det første møte med norsk for mange av barna også på rein bokmål. Slik hører man derfor ofte eldre av kvensk og samisk opphav som snakker korrekt bokmål, med bruk av personlige pronomen som «jei, dei og mei», men med den syngende nordnorske tonedialekten.


Kvener og samer
  • Lett repetisjon: Samer er et folkeslag som bodde her før den norrøne koloniseringen av Nord-Kalotten fra år 800. De levde den gangen av reindrift og som jegere og sankere. Samene har fem felles språk der de fleste enda er levende språk.
  • Kvener eller norsk-finner er en nasjonal minoritet som er etterkommere av innflyttere fra Tornedalen, Finland og Karelen og bosatte seg i bygder hovedsakelig i Troms og Finnmark. Kvenene snakker kvensk og finsk.

7. Du kommer fra en læstadiansk slekt

Læstadianerne var i all hovedsak kvener og samer. Den læstadianske vekkelsen startet blant kvener og spesielt reindriftssamer i Tornedalen på 1800-tallet av vekkelsespredikanten Lars Levi Læstadius. Hans pietisme spredte seg videre via reintråkkene med lekmannspredikanter til kysten av Nord-Norge og slo rot i kvenske og samiske miljøer. Nettopp derfor ble det også så sent som etter andre verdenskrig fortolket prekener både på samisk og kvensk i forsamlingshusene i Nord-Norge. I Tromsø er det fortsatt aktive læstadianske miljøer i Kaldfjorden og Ullsfjorden, nettopp fordi dette er gamle sjøsamiske områder der læstadianismen slo rot.

8. Du har en ekstra nasjonal markeringsdag

Både kvenene og samene har egne markeringsdager. Samenes nasjonaldag er 6. februar. Dagen omtales også som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Kvenfolkets dag markeres årlig i Norge og Sverige den 16. mars.

9. Du elsker sauna

Kvenene introduserte saunatradisjonen for alvor i Nord-Norge. Tradisjonen ble innført for å sørge for god hygiene i de kvenske hjem. Fortsatt i dag tar mange kvenske etterkommere sauna sammen. En undersøkelse gjennomført av Vadsø Kvenmuseum i 2015 viste at over 90 prosent av alle husstandene i Vadsø ennå  hadde sauna i huset. I Tromsø har Norsk-finskforening en egen lokallagssauna på nordspissen av Tromsøya. Men man må være av kvensk eller finsk avstamming, eventuelt medlem i Tromsø kvenforening eller Tromsø norsk-finsk forening, for å kunne benytte deg av den.

10. Du kan stemme i valget til Sametingsvalget

Om du trodde du hadde særrettigheter ved å være kven eller same, må du tro om igjen. De aller fleste minoritetsrettighetene er kollektive, foruten én viktig rettighet: Å stemme i Sametingsvalget. For å få tilgang på stemmeredd må du ha minst én oldeforeldre som har vokst opp med samisk språk i hjemmet. Dette er ofte en rettighet som også kvenene har tilgang på nettopp fordi mange kvener også har samiske aner.

Kilder: Friis etnografiske kart fra 1861, Digitalarkivet.no, National institute of health – forskningsprosjekt Lifestyle, Genetics, and Disease in Sami, Norsk innvandringshistorie med Einar Niemi, Wikipedia.no, Sametinget.no og Kvener.no.