Valg av ny Kvaløya-forbindelse over Håkøya er en skikkelig taper fordi den går imot kommunen og statens mål, gir elendig avkastning på pengene som investeres og truer belønningsavtalen om miljøvennlig transport til Tromsø. Nei den er en vinner, mente Svein Ole Salomonsen i et svar som tyder på at han ikke har forstått argumentene. Derfor en oppklaring og et tilsvar.

Både den forrige og den nåværende regjeringen er enige om at all ny persontransport i byene skal skje med kollektivtransport, sykkel eller gange. En av årsakene er at partiene bak klimaforliket vil at Norge skal ta mesteparten av våre utslippskutt hjemme. I byene ligger det godt til rette for å få til en slik omstilling, og det vil gjøre det mulig å skjerme for eksempel bilkjøring i distriktene. Regjeringen har også instruert kommunene om å lage planstrategier som skal sikre bærekraftige byer og tettsteder blant annet gjennom tett arealutnyttelse.

Varianter av slike mål finner man også igjen i Konseptvalgutredningen for Tromsø fra 2010. Konklusjonen om å satse på «kombinasjonskonseptet» ble vedtatt av både av Regjeringen og Kommunestyret i 2011 og er grunnlaget for samarbeidet mellom stat, fylke og kommune. Hovedinnholdet var en satsing på et høystandard kollektivtilbud (metro-/superbuss) og ett større veiprosjekt. Kvaløya-forbindelsen var ikke med.

Partiene som gikk inn for Håkøya-alternativet har begrunnet valget med at de ønsker å spre byen til nye områder på Kvaløya. På et valgmøte sa Øyvind Hilmarsen (H) at han så for seg 50 000 nye innbyggere mellom Eidkjosen og Tisnes om noen tiår. Det vil bety blant annet mer bilbruk, lengre kjøreavstander, høyere utslipp – og dyrere infrastruktur enn å bygge innenfor dagens bygrenser. Hvorfor skal staten i det hele tatt tillate en slik løsning?

Lønnsomme investeringer

Statens vegvesen sin konsekvensutredning viser både nytte og kostnader ved de ulike alternativene. Håkøya-alternativene er beregnet å få bare 3–4000 biler per døgn, mens ei bru mellom Selnes og Langnes kan få opptil 12 000. Bare disse enkle tallene illustrerer hvor lite man får igjen ved å velge Håkøya.

Så til kostnadene. Salomonsen lurer på hvor jeg har det fra at Håkøya-forbindelsen er 700 millioner kr dyrere enn brua Selnes–Langnes. Det står på s. 6 i konsekvensutredningen. Det er imidlertid den mest rosenrøde fremstillingen av hva det vil koste å komme til Håkøya fordi det er lagt til grunn en 3-felts tunnel. På side 77 vil man se at den billigste tunnelen er 2 milliarder dyrere enn brua Selnes-Langnes. På forespørsel sier Statens vegvesen at det er fordi de har lagt inn et evakueringsfelt. Dersom man skulle begynne å bygge en ny bydel sør på Kvaløya, så vil det bli nødvendig med 2 tunnelløp og 4 felt. Da snakker vi om enda større kostnader.

Tromsø opplevde dette da Tromsøysundtunnelen ble planlagt for 3 felt, men endte opp med 4. Dessverre førte ikke det til at tunnelen ble lagt lenger sør i Tromsøysundet så den kunne få mer trafikk og avlaste Tromsøbrua bedre. Gjennom å velge det dyreste alternativet som gir minst nytte, er flertallet fra siste kommunestyremøte i ferd med å manøvrere byen inn i en parallell situasjon i Sandnessundet, men enda mer graverende.

Salomonsen har et godt poeng når han henviser til at det finnes gode alternativer til å bygge en forbindelse. Mens han peker på kryssutbedringer, så konseptvalgutredningen på blant annet drastisk forbedring av busstilbudet og køprising. Det trenger ikke å erstatte en ny forbindelse for all fremtid, men kan skyve på behovet for å bygge den. Når det skal investeres fra 1,1 til flere milliarder kroner, avhengig av alternativ, så ligger det god lønnsomhet bare i å oppnå det. Det er imidlertid ikke utredet alternativer. Dermed har ingen av traseene for ny Kvaløyaforbindelse vist at de er lønnsomme. Spørsmålet er ikke bare trasévalg for vei, men også økt veikapasitet stilt opp mot andre tiltak og hva som er fornuftig rekkefølge på det man vil gjøre.

Salomonsen hevder at det er udemokratisk av meg å påstå at Håkøya-forbindelsen er en taper. Han sikter tydeligvis til at jeg oppfordret Fylkesmannen til å se om det var legalt å ikke legge konsekvensutredningen ut til offentlig ettersyn. Jeg kan ikke se at det er verken demokratisk, i tråd med lovverket eller effektivt å impulsivt hoppe vekk fra tidligere utpekt kurs og legge opp til å bryte avtalt politikk med fylket og staten–uten at det blir en bred offentlig debatt, og uten at de instansene som skal uttale seg får gjøre det.

Vedtaket om Håkøya-forbindelsen har skapt en rotete situasjon. Det vil kreves årelange planprosesser med stor sjanse for innsigelser dersom kommunepolitikerne står på valget. Risikoen er overhengende for at en slik kurs vil torpedere alle ønsker om satsing på samferdselstiltak i Tromsø, inkludert 260 millioner kroner i belønningsordning for miljøvennlig transport. Vi får håpe det nye politiske styret i kommunen ser hva som er satt i spill.