Nå er det på an igjen. Igjen er Kystvakten i fokus - ikke for den utmerkede jobb de utfører - men som gissel for Forsvarets ledelse når fremtiden forsvarsevne skal stakes ut.

Kystvakten ble i 1962 av bekvemmelighetshensyn og mot Forsvarets vilje lagt til Sjøforsvaret og det ser ut som om denne motvilje hersker den dag i dag.

Nå har Forsvarssjefen fått i oppdrag å se på Forsvarets virksomhet fremover. Ikke uventet blir pengebruken et viktig tema. Når Forsvaret må se på sitt eget pengeforbruk blir Kystvakten rammet på lik linje som andre avdelinger. Dette til tross for at deres hovedoppgave er fiskeriforvaltning og ressursovervåking. Kystvaktens ”krig” er i fred og har minimalt med forsvarsevnen å gjøre all den tid 95 prosent av deres oppgaver er sivilrelaterte med Fiskeridepartement som den største oppdragsgiver.

Siden 1994 har høyttenkning blant ”forsvarstoppene” skapt røre og usikre arbeidsforhold som har gått utover driften. For og bøte på det bestemte Stortinget av Kystvakten skulle ha egen budsjettramme, men selv det har ikke stoppet Sjøforsvarets ledelse i å produsere synsing uten substans.

Siden 1994 har Kystvakten vært gjenstand for tre flytteplaner og nå er den fjerde på gang. Alle gangene har det blitt laget konsekvensutreding og analyse og alle gangene har konklusjonen blitt den samme nemlig at Kystvakten bør bli der den er, på Sortland. I tillegg er det en etat som har minst pendlere (10 prosent) mens Forsvaret som helhet har 50 prosent. På toppen av det hele er Kystvakten den mest effektiv avdeling i hele Sjøforsvaret.

Derfor et det ganske uforståelig at Sjøforsvarets ledelse ikke har skjønt sitt eget beste og” beskytter” Kystvakten som de fleste på kysten verdsetter har et godt forhold til. Populariteten til etaten har Kystvakten selv skapt

Stadig nye omkamper mot en ledelse som er i utakt med synet til fiskerne og andre som bruker kysten er en belastning som ikke Kystvakten fortjener. Derfor bør Stortinget se på hele organisering av etaten på nytt.