Pressefrihet på vikende front

Redaktører som blir sparket grunnet sin ærlige kritikk ovenfor sine arbeidsgivere i det offentlige rom, er en uheldig vending vi ikke ønsker.

Bilde av nettsiden BarentsObserver.  

debatt

Natur og Ungdom har siden før sammenbruddet på Sovjetunionen jobbet med partnere i det som nå er nord-vest Russland. Arbeidet har vært fruktbart for både oss selv, og for våre russiske partnere. Vi har lært så meget.

Men dette arbeidet er også svært vanskelig. Russland er et land som i de siste årene har beveget seg i en uheldig retning når det kommer til menneskerettigheter som ytringsfrihet og fri presse. Aviser blir kneblet, TV-stasjoner blir ført tilbake til statens styre.

Sovjetunionen var et sterkt statskontrollert samfunn, og på bakgrunn av dette har ikke sivilsamfunnet i Russland hatt de nødvendige forutsetningene for å vokse seg sterke. Et sterkt sivilsamfunn slik man faktisk trenger det, i et velfungerende demokrati.

Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt jobber ikke bare med konkrete miljøsaker, men vi arbeider også med å gi støtte til den sterkt pressede miljøfraksjonen i det russiske sivilsamfunnet. Våre partnere, opplever sammen med andre NGOer i Russland, et stadig forsøk på knebling fra myndighetenes side. Nye lover gjør arbeidet vanskeligere, samtidig som at man ikke har tilgang til en fri presse for å spre sitt eget syn om saken. Man kommer stadig tilbake til viktigheten rundt fri informasjonsflyt.

Arbeidet med å sikre en god informasjonsflyt er like viktig nå, som det var den gang prosjektet ble startet opp av noen få pionerer for over 20 år siden. Thomas Nilsen, nylig sparket redaktør i BarentsObserver.com, var en av disse. Nilsen har siden den tid jobbet utfra forskjellige plattformer med å belyse nettopp de forholdene som utgjør realiteten i Russland og Barents-regionen.

Det at man faktisk valgte å sparke Nilsen for hans kritikk mot eiernes avgjørelse, om å ikke la redaksjonen signere Redaktørplakaten, attpåtil for illojalitet, har skapt vemmelse både i journalistmiljøer og hos NGOer, så vell som i Norge som i Russland. Ikke bare hindrer man den særdeles viktige og uavhengige informasjonsflyten som Barents Observer faktisk bidrar med, men man gir også et uheldig bilde av troverdigheten til avisen som et fritt talerør.

Redaktørplakaten er et viktig verktøy. Ikke bare gjør plakaten det lettere for nettstedets medarbeidere å jobbe som journalister i Russland, men den sikrer også uavhengighet, samtidig som man har klare retningslinjer for ansvar. Plakaten skulle hindre det som nettopp er skjedd; en innblanding fra politisk hold.

Når eierne av Barentssekretariatet, de tre nordligste fylkeskommunene, forsøker å kneble presse, skader det også Norges troverdighet. Uansett hvilken bakgrunn man hadde for denne uforståelige avgjørelsen fra Barentsssekretariatets side, så vil saken nettopp kunne fremstå i Russland som en politisk motivert sak, noe som er svært uheldig.

Vi håper for norsk omdømmets skyld, for russiske borgeres rett til å høre og bli hørt, og ikke minst for vår egen dels skyld, at denne saken raskt blir rettet opp i, men vi er samtidig redd skaden allerede er gjort.

Vi håper vår egen ærlighet ikke påvirker beslutningen om fremtidig støtte fra en ellers så støttende aktør som Barentssekretariatet faktisk er.