Visst han ble like overrasket som meg, er han og jeg på linje. Men så nevnte han noe som virket som selvforherligelse, hvor han sier at han bare har gjort jobben sin som ordfører.

«Har han det, tenkte jeg? Jeg prøvde å snakke alle tromsøværingers sak, spesielt de som ikke klarer det selv», sa han. Her måtte jeg sette de grå i bevegelse, for å tenke tilbake i tid. Jeg spurte tidlig i perioden hans som ordfører, hva han ville gjøre med alle de i kommunen som er truet av skredfare hver vinter?

Det har ikke jeg noe med, var svaret. Jeg spurte han under fire øyne hva han ville gjøre for at alle på pleiehjem skulle få sitt eget rom? Svaret var; alle har ikke eget rom. Så tenker jeg på veiutbyggingen i Ramfjord, der staten måtte overta styringen til slutt. Ikke en lyd har det vært hørt fra Hjort om Ullsfjordforbindelsen, som også kunne ha sikret folket i Sørfjordet fra snøskred i Holmbuktura, med mer.

Jeg tenker med gru på at Hjort også har støttet opp om statens rasedeling her i landet, og gjort

Tromsø til samisk by. Når jeg skal være helt ærlig, som kommer jeg ikke på noe i farten, hva det som skulle gjøre at Hjort skulle bli Årets tromsøværing.

Akkurat nå her i siste liten kom jeg jo på at mannen hadde jo vunnet reinkappkjøring i sto gata. Og ikke minst kjelkepiggingen i kirkeparken. Nå først forstår jeg hvorfor han er nominert til Årets tromsøværing. At man kan være så dum. Skal det så lite til?