Sideblikk:

«I Puerto Rico og omegn...»

Æ har som i fjor, vært en tur med kona i Puerto Rico. Eller rettere sagt, kona og æ var der nede sammen med ørten nordlendinger og tromsøværinger.
debatt

For der nede treffer du flere tromsøværinger på vandring - enn du treffer i Storgata på en vanlig dag. Det kryr av tromsøværinger. Og kjeften er stappfull av historier, kommentarer - og det mest øredøvende. Total taushet. Det fra de som skal balansere en dag i solen - etter en noe tung opplevelse på en fuktig og hoiende pianobar kvelden før. Og tro meg. De finnes.

Den objektive skildring i dette Sideblikk – kan nok være preget av varm vind fra Sahara, mye sol og en svekket objektiv vurderingsevne. Med andre ord. Typisk nordlending. I feriemodus.

Men rett på sak. Tromsøværingen Kalle P, fortalte meg at han hadde truffet ei tromsødame han mente æ kjente. Etter en lang utredning om alder, hårfarge og utseende - og æ fortsatt var like tom i blikket., kom det siste forsøket på og nå frem i min noe rustne hukommelse. ”Hun har sånn LRS”. Æ så på han og lurte på hva f... var LRS. Han så ennå mer oppgitt ut, og svarte noe overlegent og overbærende. ”Låran Rett i Skoan”.

Siden han var av den meget tynne typen - med kun ei stripe i pysjamasen, var han snar til å utligne beskrivelsen med å beskrive seg selv som en SIUS. ”Spiker Inn og Ut av Shorts”.

I Puerto Rico med omegn, kryr det av eldre. Det er flere menn og kvinner der nede i vervealderen for eldreomsorg, enn det er i samtlige omsorgs- og aldersboliger i Tromsø. Forskjellen er at i Syden er de selvhjulpen og i bevegelse. De spurter ikke akkurat rundt med pulsklokke, ikledd fargerike panneband og selvlysende oppmerksomhetskåte joggesko. Neida. De tusler sakte avgåre, mens de nyter tilværelsen. De er ute i frisk luft, og de kan gå dit de vil. Uten pigg under beinan og kald nordavind i nasen. Og de behøver ikke engste seg for språket.

Æ har sagt det før. I Puerto Rico og omegn, er norsk et verdensspråk. Her snakker – eller forstår, de alle fleste norsk. Så hvis du vil ha oppmerksomhet: snakk engelsk. Og vil du sjokkere noen - og imponere andre: sleng i vei noen spanske gloser. Det gjør de som skal markere at de ofte har vært i området. Og gjerne over flere uker. De er lokalkjente, og med ansiennitet til å gi viktige vurderinger over hvor du og æ finner de gode spisesteder - og turstier. Slik kunnskap gir oppmerksomhet - og rask klatring i respektstigen. Selv om det er like god – og billigere mat på de aller, aller fleste spisesteder.

Før klimaflyktende nordmenn, invaderte Puerto Rico og omegn, så lå fjellene – eller rettere sagt hompene, slik som naturen der nede stort sett er, uberørt og brunsvidd. Nå er hompene blitt til fartshomper for en mengde spreke turgåere. De har - på kryss og tvers i landskapet, gått opp en mengde turstier. Turstier som er nedlesset av shortskledde kvinner og menn i energisk gange. Du ser dem. Hver dag. Hele året. Og når du og æ treffer på slike sunne og flittige vandrende helseapostler, så får vi ivrig en beskrivelse av turen. Og i samme slengen tar de en kjapp titt på skritt-telleren, og der og da får du og æ straks vite hvor mange skritt de har tatt i dag, i går og siste uka. Veldig nyttig informasjon, må vite. Like spennende som å bli fortalt hvor du og æ finner egg fra frittgående høns på Coop.

De fleste med respekt for seg selv, sin slekt og sitt ettermæle, blir mer eller mindre gåmaskiner når de er i Sydens land. Hvis du og æ ikke trasker ivrig i vei, så blir vi sett på med varm omtanke, og hensynsfullt forklart at det er en lege i Puerto Rico som prater skandinavisk. Det sies at han er ekspert på tunge gnagsår, korte skritt og personer med gråtkvalt psykisk gåsperre.

Det er dermed mangt og mye som er i bevegelse i Puerto Rico. Heldigvis ikke de sprekkfulle størknete lavamasser som hotellene i fjellsidene – noe lettsindig klengende, har flørtet seg sammen med. Æ er fortsatt enig med meg selv i at hvis du ser en mann med hammer og meisel, så spring. For ellers risikerer du – noe ufrivillig, å få en noe påtrengende invitasjon til mange hotellsenger. Med variert innhold. Til nesten samme tid.

Men en ting som er i kraftig bevegelse der nede – er prisnivået. Det er tilnærmet norske priser på det meste. Og med en eurokurs på ca kr 10, så har kursens potensvekst alene medført en prisøking på ca 25 % de siste 2 årene. Og når det i tillegg er samme butikk-kjede der nede som i Tromsø, som vet prisnivået i Norge, samt at det er forretningsfolk - og ikke Kirkens Bymisjon, så blir prisene tett opp til det du og æ er vant til hjemme. Men det lever du og æ egentlig greit med. I alle fall i 2 – 3 uker.

Hvis du nå begynner å tro at æ er misfornøyd med turen – og oppholdet i Puerto Rico, så tar du feil. Både du og æ har vel lært oss, at det vi trenger for å lykkes med å få trivselsfaktorene på plass, er å fylle hodet med positiv uvitenhet, og ikke en fastspikret forventning. For så å balansere det med en relasjonssøkende humørfylt selvtillit. Da vil sjansen for å oppleve mer enn forventet, være ganske så stor. Både for deg og meg.

Eller hurr?

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

debatt