Trumpkortet – en mobbehistorie

Jens Johan Hjort.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

debatt

Fredag 11. d.m. publiserte iTromsø et debattinnlegg skrevet av den forhenværende Høyre-politikeren og forhenværende ordføreren her i byen, Jens Johan Hjort.

Jeg er like forhenværende og uinteressant, men med fortsatt tillitsverv lokalt i Tromsø senior Høyre. Jeg hadde først bestemt meg for å overse meningsytringen som en vanlig ikke-sak, som JJHs belæring om Donald Trump er. Men i politikken er det dagligdags å skifte mening. Derfor likevel denne merknaden.

Med årene har jeg lært meg å puste rolig gjennom nesen når utspill med utydelig agenda dukker opp i media. Jeg forsto først ikke hva Donald Trump hadde å gjøre i en norsk debatt. Hans utspill er rettet mot USAs velgere og burde per nå være uinteressant. Hvis ikke for å vekke interesse for egne meninger. Det skribenten ser ut til å ville er å kamuflere hensikten med skriveriet Mobbing av en person som ikke deler ens egne meninger: Mobbing gjennom å bruke Trump for å skape interesse for egne skriverier.

Jeg ser aviskommentaren som regelrett mobbing når Trump forsvinner ut av teksten og skytset fokuseres; ”Jeg tror heller ikke hun er rasist. Men hvis jeg skulle velge et –ist ord, ville nok ego være den første forstavelsen som rant meg i hu.» Hallo!?

Jeg har ikke brydd meg med å sjekke fremmedordboken for riktig forklaring av ordet egoist, egoisme osv., men som kryssordløser møter jeg ofte at ego brukes som jeg. Der er vi trolig ved løsningen; Den som ikke er enig med jeg er ikke så god som jeg.

Personen som har vekket den forhenværendes harme står han nok av enda en gang. Hun er ikke alene. Slik jeg tolker skriveriet ”Fra sidelinja” har også Statsministeren fått refs; «Siste dag i min ordførergjerning skrev jeg brev til Erna.» Intet mindre. Jeg tilhører en annen generasjon enn Samfunnsdebattanten er og er ikke fortrolig med å omtale Statsministeren ved fornavn offentlig i skriftlig form.

Bortsett fra mannen Fra Sidelinja og som et gjennomsnittlig samfunnsengasjert menneske støtter jeg gjerne den eller de som blir utsatt for nedlatende mobbing.

Det kan ikke være enkelt å legge seg ut med en som virker å ha støtte i våre lokale medieredaksjoner og sosiale medier. Vi så for noen uker siden en overraskende dekning av et uviktig jobbskifte.

Etter å ha holdt lokale media på pinebenken i uker, ble det invitert til presselunsj på The Edge. Intet mindre. Den store nyheten var at en jurist hadde fått seg jobb som jurist! Intet mindre, enda en jurist hadde fått jobb i Tromsø. Godt investert i tekstreklame for et firma som økte antallet med en alltid smilende medarbeider. Imponerende dyktig markedsføring av jeg i lokalmedia. Tilbake i rampelyset med fast spalte i en av lokalavisene. Men mobbing og likes i sosiale media er billige seire.

Etter dagens ommøblering av regjeringen ser jeg fram til nytt Fra Sidelinjen.

”Tåpen tror på de som smiler. Svik er alltid godt skjult.” Håvamål.