I sin artikkel «Riv den gamle skitten?» skriver Riksantikvar Jørn Holme i Morgenbladet fredag den 15 januar, blant annet følgende:

«Selv om det sjeldent er populært å sette foten ned for store prosjekter, får vi i ettertid gjerne høre at utbyggere har vært glade for innblanding fra Riksantikvaren. «Faktisk har Riksantikvaren kommet med innspill som vi mener har forbedret prosjektet», sa daglig leder i utbyggingsselskapet Vervet A/S, Knut Rye–Holmboe til Nord 24 den 23. juni 2015 i Tromsø, etter at utbyggingen ved det historiske området Skansen er vedtatt.»

Det store paradokset i denne sammenheng, er at Riksantikvaren har gitt klarsignal for bygging av 400 boliger, ikke bare på Tromsø sentrum sin mest attraktive tomt, men på et historisk areal av meget stor betydning, slik jeg ser det. Den tomta vi her snakker om, er identisk med tomta til Tromsø Skipsverft, og den tomta ligger ikke ved det historiske området Skansen, men den utgjør det mest sentrale og historiske viktigste området i det historiske området Skansen; Tromsøs eget gamlebyområde.

Det er etter min mening noen arealer/områder som er av så stor historisk betydning at man bare ikke bygger hva som helst der. Skipsverftstomta er et slikt område. Den tilhører vår felles nasjonale kulturarv, og der bygger man ikke boligblokker. Slike arealer behandles nemlig i en kulturnasjon med en viss respekt, ærbødighet og verdighet. Og må det på død og liv bygges boliger på verftstomta, så bør det skje i et «små-skala-format», der selve utformingen av boligene må ta hensyn til gamlebyens særegne estetikk. Tror for eksempel Riksantikvaren at et frigjort tomteareal i hjertet av Gamla Stan i Stockholm ville blitt bebygd og båndlagt for årstider fremover med boligblokker? Jeg tror det ikke.

Hovedpoenget er, at nå som verftet skal flytte, så åpner det seg utrolige kreative muligheter for alternativ utnyttelse av dette 40 mål store sentrumsarealet. Stikkord er bypark, museer, scener, kunsthaller, tilflyttingsområde for rivetruet, gammel, historisk tromsøbebyggelse osv. osv.

For å få til den nå vedtatte utbygginga av verftstomta, så har Riksantikvaren på toppen av det hele gitt grønt lys for rivning av størstedelen av Tromsøs eldste, og etter min mening viktigste industriområde. Eller for å si det på en annen måte; Riksantikvaren svarer i denne saka ja på sitt eget spørsmål om vi bare kan «rive den gamle skitten».

Tromsø Skipsverft ble etablert i 1852, og utviklet seg med årene til å bli en meget sentral bedrift, både for byen og for landsdelen. Nå som verftet skal flyttes, burde det etter min mening være en selvfølge at Riksantikvaren gikk inn og vernet det meste av anlegget. Hvorfor? Jo, fordi at verftet er så gammelt som det er, fordi det har vært en stor og meget viktig arbeidsplass for Tromsøs befolkning i generasjoner og fordi verftet som sådan representerer en type industri som ikke har vært fremtredende innenfor byens næringsliv. At deler av selve slippen vil bli beholdt i den vedtatte utbyggingsplanen, og at tre allerede vernede bygninger skal beholdes, er langt fra nok.

Oppsummert:

1) Verftstomta utgjør og tilhører det historiske Tromsø sitt kjerneområde, nemlig gamlebyen. Det innebærer at ledig tomteareal ikke kan brukes til hva som helst, og i alle fall ikke til 400 boliger.

2) Verftets infrastruktur er i seg selv av så stor kulturhistorisk betydning, at det burde vært vernet.

Det har de siste fem årene vært jobbet aktivt for at det historiske området rundt Skansen skal formaliseres og utvikles til å bli Tromsø by sitt eget gamlebyområde. Dette i tråd med et 40 år gammelt vedtak gjort av Tromsø kommunestyre. Dette arbeidet er Riksantikvarens kontor i eget møte orientert om.

I et brev til Riksantikvaren høsten 2015, ble forannevnte problemstillinger gjort rede for, der han også ble spurt om bakgrunnen for vedtaket om at verftet kunne rives, og at den historiske tomta kunne bebygges med boliger.

Svaret gikk i all hovedsak ut på at Riksantikvaren anså kulturminneverdiene for det angjeldende området for tilstrekkelig ivaretatt.

Jeg ser gjerne at Riksantikvaren utdyper og begrunner sitt syn nærmere, da jeg fortsatt ikke forstår:

A) Hvordan Riksantikvaren kan tillate at Tromsø by sin eldste og viktigste industriarbeidsplass bare kan jevnes med jorda?

B) Hvordan Riksantikvaren kan tillate at gamlebyens mest sentrale areal skal bebygges med tre-fire boligblokker med til sammen 400 boliger?