Tromsø bystyre har vedtatt å omdøpe den nye veien mellom Elvestrand og Tromsdalen gravlund til Arthur Arntzens vei. Det tidligere foreslåtte navnet var Elvestrandvegen.

Jeg vil være den første til å gratulere Arthur Arntzen med vedtaket, som – i følge avisene – har fått tilslutning fra samtlige gruppeledere.

Nå er det ikke så enkelt at et by- eller kommunestyre på møte kan «vedta» et offentlig navn, for eksempel et veinavn, og vips! så er et spikra. Alle slike navn skal inn til Statens navnekonsulenttjeneste for vurdering og godkjenning.

Med den smule kjennskap jeg har til slik saksgang og vurdering, er jeg redd konsulenttjenesten ikke vil tilrå eller godkjenne det foreslåtte navnet med samme begrunnelse som Språkrådet, (som Jonas Stein tydeligvis har kontaktet): Man har for lenge siden gått bort fra praksisen med å kalle opp veier etter nålevende personer.

Bakgrunnen for dette prinsippet er tidligere dårlige erfaringer som jeg ikke skal gå nøyere inn på her. Hvis bystyret skulle velge å ignorere fagmyndighetenes råd, bryter man en allmenn vedtatt regel ved norsk navnsetting, noe som kan føre til klagesak.

Jeg forstår bystyret og gruppeledernes ønske, men vil advare mot et spontanvedtak som kan ende med en pinlig situasjon, både for forslagsstillerne og hovedpersonen.

Les flere debattinnlegg her.

Det foreslåtte navnet «Elvestrandvegen» har kanskje ikke den samme assosiasjonsflukt over seg som «Arthur Arntzens vei», men er godt belagt i geografisk og lokal navnetradisjon i nærområdet og fyller dermed navnelovens krav.

Så langt den formelle siden.

Så et apropos (som NB ikke er et forslag i den ovenfor nevnte sammenhengen): Hvis byrådet absolutt skulle ønske å hedre en tromsdaling med veinavn, før eller senere, står ETT alternativ klart fram; nemlig forfatteren, skolemannen og forkjemperen for et eget Hålogaland Teater: Lars Berg.

Nå har muligens forslagsstilleren verken kunnskaper eller aldersmonn nok til å kjenne Lars Berg og hans livsgjerning. Han døde nemlig i 1969, før fjesbok og tilgang til andre digitale kanaler blei allemannseie.

La meg derfor kort nevne følgende: Norsk forfatter med åtte romaner, to skuespill og en drøss av dikt og prologer, motstandsmann med tre år som fange på Grini, vendte nordover etter krigen og starta framhaldsskole i den fraflytta Krøkebærsletta fangeleir, satt som rektor for denne i mange år, lanserte ideen om et eget nordnorsk teater og kjempa for denne saka så lenge han levde. Det burde være tilstrekkelig.

Jeg tror Arthur Arntzen og mange med han, meg sjøl inkludert, vil anse Lars Berg som en verdig kandidat til et veinavn i Tromsdalen.