Debatt

Hanen på Gyllenborg – noen refleksjoner

«Fortidsminneforeningen signaliserte tidlig i prosessen at vi støttet ideen om å henge Bockelies mosaikk på gavlveggen til Gyllenborg skole.»

TROR PÅ EN LØSNING: Marit Bockelie tror det vil komme en løsning slik at «Hanen» kommer opp på Gyllenborg. Her ser står hun foran en av fem deler i det massive mosaikkverket. Foto: Tom Benjaminsen.  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

debatt

Det syntes da å være en skikkelig gladsak som alle støttet, og vi trodde at nødvendige formaliteter var på plass for å få hanen opp i løpet av våren.

Les også: Kommunen nekter Bockelie å henge opp mosaikkhanen.

Det var de tydeligvis ikke, for kommunen har nå satt foten ned for prosjektet. Begrunnelsen er blant annet at kunstverket ikke viser respekt for byggets historie og arkitektur.

I en kommentar i iTromsø støtter blogger Ron Røstad kommunens faglige vurdering og synes prinsipielt at «å pynte opp arkitektur bør være en like fremmed tanke som å pynte opp malerier eller mosaikk» og at i tilfellet med hanen og Gyllenborg, så vil «kunst og arkitektur slå hverandre i hjel».

LES KOMMUNENS VURDERING.

Vi kan være enig med ham i prinsippet om at god arkitektur ikke trenges å pyntes på, men synes ikke at hanen på gavlveggen dreper skolens arkitektur. Dagens gavlvegger er fra en ombygging av skolen for noen tiår siden hvor de opprinnelige trappetilbyggene ble erstattet med større volumer. Samtidig ble alt av detaljeringer borte, og begge gavlveggene framstår som moderne tilføyelser.

Blinken i sterke farger malt på nordveggen, er et utslag av at veggens udetaljerte gråhet ba om oppmerksomhet. Det samme har sørveggen gjort. Gavlveggene har på mange måter allerede lenge vært frikoblet fra bygningas opprinnelige arkitektur. En kunstnerisk utsmykning her vil i liten grad konkurrere med øst- og vestveggenes flotte detaljeringer i nyklassisisme eller være respektløs overfor byggets historie.

Les også: Røymo: - Den hanen skal opp.

Et syn på arkitektur og kulturminner som statiske er utbredt. Som en parallell til hanesaken, kan det være nyttig å trekke fram to lokale tilfeller der kunst har gjort inngrep i eksisterende arkitektur. Da stadskonduktør Amundsen tegnet kinosalen på Verdensteatret, valgte han en utforming med klassiske halvsøyler og detaljeringer i louis-seize-stil. Feltene mellom søylene var malt ensfarget noe som kledde klassisismens enkelhet og ideal om symmetri. Da Sverre Mack fem år seinere, i 1921, fikk i oppdrag å utsmykke disse veggfeltene, valgte han frodige, fargerike motiv fra norske folkeeventyr. Et formidabelt brudd med arkitektens utforming av salen. Macks veggmalerier er i dag en folkekjær og viktig del av kinoens identitet.

Les også: Bockelie: - De mangler kompetanse.

Et annet og nyere eksempel er glassmaleriet i Ishavskatedralen. Arkitekt Hovig hadde opprinnelig syslet med tanken på et glassmaleri mot øst, men hadde gått bort fra det til fordel for å åpne kirkerommet med vanlig glass mot naturen. Da menighetsrådet etter noen år valgte å engasjere Victor Sparre til likevel å lage et glassmaleri her, var det visst uten Hovig sin velsignelse. I dag slår vi oss på brystet over et av Nord-Europas største glassmalerier, men Nord-Europas største mosaikk på Gyllenborg er ikke ønskelig ut fra kommunens faglige vurdering om at det skader kulturminnet. Vi er overbevist om at denne utsmykkinga av skolen i løpet av kort tid vil kunne bli en folkekjær del av byidentiteten.

Les også: - Har mottat hundrevis av støtteerklæringer.

Fortidsminneforeningen er undrende til hvordan kommunens administrasjon prioriterer saker innenfor kulturminnevern. Mens de velger å prøve å stoppe Bockelies hane, skjer det store skader på verdifulle kulturminner ellers i byen uten at det reageres. Eksemplene her er flere, men det er nærliggende å trekke fram den gamle domprostboligen rett overfor Gyllenborg. Petersborggata 52 fra 1937, er tegnet av arkitekt P. Arnet Amundsen jr. og er regnet som byens mest verdifulle bolig i funkis-stil. Den har i mange år vært vurdert som ei bygning med høy verneverdi. I disse dager får bygninga ny fasade som fjerner alt av opprinnelige stilelement. Også her skjer det uten at kommunen har klart å fange det opp og gjøre noe med det.