Bevisstheten rundt temaet er stort, både på skolene og i toppledelsen. Vi har vedtatt en strategiplan mot mobbing og har utviklet ei digital verktøykasse mot mobbing. Men mobbing er ikke noe politikere kan vedta å fjerne. Så enkelt er det ikke, dessverre. Da hadde vi gjort det.

Derimot vet vi en del om hva som fungerer, og det er det vi må gjøre mer av. Det må arbeides strategisk: I barnehagen og skolen, blant foreldrene og på fritidsklubbene, i idrettslagene, på nett og i sosiale medier.

I barnehagene og skolene må vi skape et godt læringsmiljø, med gode relasjoner og høy sosial kompetanse. Det krever en strategi, det krever ledelse og det krever tid til å se alle elevene. Det er en av de viktigste grunnene til at vi skal ansette 40 nye lærere i perioden, 18 av dem fra høsten. Vi gjør det for at lærerne skal ha tid til hver enkelt elev. Tid som kan brukes på relasjonskompetanse, foreldre-hjemsamarbeid og oppfølging av den enkelte.

Flere lærere er viktig, samtidig må vi sikre et høyt kompetanse- og bevissthetsnivå om temaet blant ansatte. Vi må avdekke mobbesaker tidlig og gå raskt inn, helst før mobbingen starter. Tromsøskolene har i mange år hatt en egen mobbeplan på hver enkelt skole, en plan skolen skal føle et eierskap til og som skal svare på skolens utfordringer. Planen er et verktøy med råd, tips og en strategisk tilnærming. Som skoleeier så stiller vi spørsmål til skolen i utviklingssamtalene om hvordan det jobbes med planene. Samtidig vet vi at – gode planer til tross – mobbingen fortsetter. Da må vi gå utenfor planene, søke bredere kompetanse og prøve nye tiltak. Virker ingenting er skolebytte for mobber en siste utvei. Målet må uansett være å stoppe mobbingen.

For mobbing kan ha enormt store konsekvenser for barnets liv. Mange utvikler psykiske problemer og sliter med å følge skoleløpet. For mange skaper mobbingen utfordringer som varer resten av livet. Derfor er arbeidet mot mobbing noe av det viktigste jeg arbeider med som byråd.

Jeg mener det legges altfor lite vekt på de voksnes ansvar for mobbing. Ingen barn blir født mobber; det er noe som læres. Av foreldre som under middagen baksnakker naboen, tastaturkrigere som finner det for godt å trakassere andre i nettdebatter og av samfunnsdebattanter som går for langt i personangrep i den offentlige debatten. Vi ser dette hver dag – lista er lang på dårlige forbilder. Dessverre er det slik at voksne mennesker legitimerer dårlige holdninger. Det er ugreit. Vi voksne må være bevisste på at vi har et ansvar. VI må oppføre oss og opptre med folkeskikk. Det er vårt ansvar å hindre at disse holdningene videreføres til våre barn.

Dette ansvaret må vær bevisst på når vi er sammen med barn, enten det er på nett, rundt et middagsbord, eller på en fritidsaktivitet. Digital mobbing er et nytt fenomen som utvider tiden på når og hvor mobbingen kan foregå. For mange er mobilen med overalt. Den er usynlig, men antakeligvis like skadende. Som voksne må vi passe på våre barn når de ikke er på skolen slik at mobbingen ikke forekommer og vi må være bevisst dette.

Jeg er glad for at strategiplanen mot mobbing og nulltoleransen er noe hele kommunestyret i Tromsø stiller seg bak. Det skal bidra i det daglige arbeidet mot mobbing. Samtidig er det viktig å erkjenne at mobbearbeidet ikke er i mål. Så lenge det finnes et barn som blir mobbet, har vi en viktig jobb å gjøre.

Jeg vil gjerne ha flere innspill i arbeidet mot mobbing. På onsdag skal det være tema i barnas kommunestyremøte, da skal vi lytte til dem. Jeg oppfordrer også alle andre, de med særskilt kompetanse spesielt, til å delta i debatten. Hvis noen har innspill til hva vi kan gjøre for at våre barnehager og skoler tar enda mer ansvar, forebygger enda bedre, og løser flere saker, så ta kontakt. Enten med meg, noen av våre dyktige ansatte i skolen eller gjennom media for å komme med disse innspillene. For en ting er helt sikkert; arbeidet mot mobbing krever hardt arbeid, og det krever at alle er med.