Tilsvar til innlegg om campingplassen i Steinsvika: Bjørn Andreassen skriver i sitt innlegg 22. mai på itromso.no om nedleggelsen av campingplassen i Steinsvika. Grunnen til dette er på grunn av arkeologiske funn. Andreassen skriver at det muligens ble funnet noen rester av bjørkeved, og at ryktet skal ha det til at det ikke ble funnet noe som helst. Hadde dette vært tilfellet kunne jeg forstått Andreassens frustrasjon. Det er imidlertid slik at det er funnet en hustuft, en nausttuft og en gravhaug. Strømboksen på campingplassen står nå plantet midt i nevnte gravhaug.

Andreassen skriver: «Uansett, så er det blitt bestemt at området skal vernes. I dag er det ei grop i terrenget – som er tilnærmet lik alle andre naturlige groper, men den skal visstnok bevise at her ha det en gang vært bosetting. Tufter. Veldig bra tenkt….»

Det er trolig ikke gropen som er beviset for bosetting. Jeg lurer derimot på om det ikke kan være graven, naustet og huset som tilsier at det har vært en bosetting i området. Det er for ordens skyld ikke vanskelig å påvise tufter fra jernalderen. Trevirket som har stått i jorden svært lenge etterlater seg svært karakteristiske spor i kulturlaget under torven. En gravhaug er litt mer selvsagt. Hvordan dette kan oppsummeres som rester av bjørkeved og ikke-eksisterende kulturminner skjønner jeg ikke.

Jeg har forståelse for frustrasjonen de som nå må flytte campingplassen. Men å skylde dette på såkalte «fortidsminnepersoner» er i beste fall unøyaktig. Fotballbanen som først ble bygget ble anlagt uten dispensasjon fra starten av. I 1995 ble det utstedt beskjed om å stoppe bruken av området. Jeg har ingen grunn til å tro at de som i dag ledet Skarven idrettslag ikke har handlet i god tro. Det betyr dermed ikke at man bør få fortsette bruken av området som campingplass. Sett fra en annen side hadde området aldri blitt campingplass om nødvendige dispensasjoner hadde blitt søkt i første omgang. Området fredes automatisk av kulturminneloven som også disse byråkratene må følge, enten de liker det eller ikke. Det er med andre ord ikke byråkrati det dreier seg om, men lovgivning.

Jeg er enig i det Andreassen skriver om videre skjøtsel av området. Dårlig vedlikehold av kulturminner er et gjennomgående problem i hele Norge. Verneverdige kulturminner bør tas vare på, opplyses om og merkes godt. Gjøres dette kan området bli en attraktiv besøksplass for kulturminnet i tillegg til den vakre naturen. Noe som da forhåpentlig kan medføre inntekter for området og I. L Skarven. Det virker imidlertid slik på Andreassen, at dersom campingplassen nedlegges, betyr det slutten for idrettslaget. Selvsagt er det surt å miste sårt tiltrengte penger for idrettslaget. Jeg har ingen erfaring med å drive et idrettslag, og ære være til de ildsjeler som står på for slike lokallag. Jeg vet derimot også at de fleste andre idrettslag klarer seg på tross av å ikke kunne leie ut campingplasser.

Jeg har ingen personlig tilknytning til campingplassen i Steinsvika eller Sommarøy. Jeg er på den andre siden av den mening at man bør beskytte kulturminner. I dette tilfellet en boplass fra jernalderen som kan være så gammel som to tusen år. Kulturminner som dette er en del av vår kollektive hukommelse og arv. Å få det til å høres ut som om de såkalte «fortidsminnepersonene» sitter i en klubb, og legger planer om å ødelegge for helgekosen hjelper ikke. Det er selvsagt ikke tilfellet. Det handler om å beskytte kulturminnene nå og for ettertiden.

Innlegget går langt i å avfeie de arkeologiske funnene som ubetydelige. I realiteten dreier det seg om litt mer enn rester av bjørkeved.