Nå går alt så mye bedre, sies det. Det er slutt på parlamentarismen. Vi har fått tilbake formannskapsmodellen og ordfører fra sosialdemokratene. Hvorvidt det er nyttige eller unyttige forandringer avhenger av hvem som vil tjene mest på dette. Soleklare vinnere er nok den politiske lønnsadel, som i demokratiets navn har økt sin gasje langt over normalen. Men det koster å være lønnsadel, men dessverre bare for dem som må skrape sammen midler til politikkens klovnerier.

Vi registrerer at bompenger allerede er vedtatt av makteliten i kommunestyret.

Arbeiderpartiets sosialisme, hvor rettferdig fordeling av samfunnets goder, men også samfunnets byrder etter sosialismens lærebok skal fordeles likt, er historie.

En liten del av samfunnets skattebetalere, bosatt i distriktene, skal heretter betale bompenger for opprustning av sentrum, trodde man. I ettertid presenteres ideen om bompenger til snøbrøyting av byens gater. Vi venter i spenning på neste utgiftspost med adresse distriktene. La oss ikke forundre oss over om lønnspålegg til medlemmene i den nye formannskapsmodellen er neste post på de sofistikertes egoistiske ønskeliste.

Maos lille uskikkelige læregutt overser vi i denne sammenheng, og lar han nyte godt av Herrens bønn: Skattebetalere, tilgi ham, for de vet ikke bedre.

Vi observerer den tapte liberaler Jonas Stein atter en gang triumferende som skatteparadisets oppdager. Endelig går sannheten opp for den allmenne hop. Man fristes til å si unnskyld til den for lengst tapte liberaler. Han mente så visst ikke at distriktene var et paradis for skattebetalerne, men et paradisisk Skatte-Klondyke for kommunen. Nå skal byen forskjønnes og holdes snøfri med nye sugerør i distriktsbeboernes pengepung.

Atter en gang kan den tapte liberaler sole seg sammen med sosialdemokratene, hvor man på tvers av sitt politiske tankegods kan forfekte sitt nyvunne politiske ideal: Sosialdemokrater og liberalere tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv.

Folkemøtet om bompenger, avholdt på Hålogaland Teater, bekrefter påstanden. Ingen av panelets deltakere ville bli berørt av bompenger. Derfor var det jo så fristende lettvint å pålegge beboerne i kommunens skatteparadisiske Klondyke nye år med nye byrder til forskjønnelse av sentrum.

De fleste tragikomedier har sine lyspunkt. All ære til Frp som kjempet som ensom svale mot politikkens vanærende nye valgspråk: Målet helliger midlet.

Og forunderlig nok. Sosialdemokratenes drøvtyggermeny, om all galskapen Frp har gjort i regjeringen, uteble. Hadde virkelig sosialdemokratene et lyst øyeblikk og gremmet seg over sin egen bedrøvelige tid i regjeringa?

Eller er de rett og slett bare lei av å rope ulv i tide og utid, og ikke bli trodd, ikke engang av sine egne?