Norsk rovviltpolitikk har en naiv tilnærming om at rovdyr og beitedyr kan leve i samme områder. Denne politikken bør nå endres i retning av en mer reservatpreget rovviltforvaltning. Når regjeringen leier fengselsplasser i Nederland for straffedømte og kjøper fri regnskogarealer i Sør-Amerika, så kan vi i tillegg til norske rovviltreservat også leie arealer i våre naboland for å ivareta bærekraftige bestander av ulv, jerv, gaupe og bjørn.

Hver sommerferie leser vi store oppslag om sauer og rein som blir spist av rovdyr. Sist uke så jeg på nyhetene at det var opp imot 70 sauer som var drept og skadet i Hedmark! Hvert år blir massevis av sau drept av rovdyrene og bonden får erstatning for en del av tapene og det er vi skattebetalerne som betaler for det, noe som jeg synes er rimelig, men jeg kjenner jeg blir litt irritert.

Det som irriterer meg er at vi lar dette skje år etter år. Disse rovdyrene er jo bare en stor kostnad for oss og da burde vi redusere bestanden og plassere rovdyrene i reservater slik at bonden ikke mister dyrene og at skattepengene kan bli brukt på andre ting enn å betale for maten til rovdyrene.

Slik det er i dag så er Norge delt i A- og B-områder for hver av de fire rovdyrartene. I A-områdene skal rovdyrene ha prioritet innenfor de bestandstall som Stortinget har fastsatt. I B-områdene er det ikke ønskelig at det skal være rovdyr, men er det for få dyr i forhold til fastsatt bestandstall så blir rovdyrene beskyttet også i disse områdene.

Regjeringen har lagt til rette for at de store brukene skal bli stadig større og det betyr mer dyr i utmarka. Det betyr at vi trenger mer landareal for sauene. Sauene er bare i utmarka på sommeren, mens reinen er ute hele året. Bruk av beiteressurser i utmarka er en av de mest miljøvennlige produksjonsformer og bør derfor økes.

Beitenæringer er viktige næringer for norsk matproduksjon og for å øke produksjonen så må vi gi plass til flere dyr og derfor kan rovdyrreservater være en fornuftig løsning for å sikre sauen, reinen og rovdyrbestanden.

Australia er kjent for å ha verdens største gjerde som heter Dingogjerdet. Gjerdet er 5.614 km langt og hensikten med det er å beskytte sauene mot dingoen og andre rovdyr. Dingo er i slekt med ulven og spiser sauer og andre dyr. Takket være gjerdet så har det blitt betydelig mye mindre tap av sau. Slike gjerder bør også kunne skille beitedyr og rovdyr i Norge.

Med dagens bruksstørrelse og arbeidspress så er det ikke alle bønder som har kapasitet til å løpe i skogen og lete etter kadaver for så å ringe Statens naturoppsyn for å få alt dokumentert. Det er verken tid eller økonomi i dagens landbruksdrift til å gjete sauene på utmarksbeite. Bøndene har mye å gjøre om sommeren, de har for eksempel noe som kalles for slåtta der de skal samle nok mat til alle dyrene som skal være i fjøset fra høsten og til våren.

Troms KrFU er opptatt av miljøvennlig norsk matproduksjon som skal sørge for at vi er mest mulig selvforsynte. For å øke norsk matproduksjon så må det bli færre rovdyr og flere snille lam i norske skoger. Derfor mener vi det å ha rovdyrreservater er en utmerket idé for å hindre unødvendige tap og lidelser for rein og sau på utmarksbeite.