Fire ordførere fra forsvarskommunene i Troms, to regionrådsledere og fylkesrådslederen i Troms presenterte i går dokumentet i Tromsø. Mottakelsen har vært god blant kommentatorer i mediene – og oppmerksomheten har vært stor. Heldigvis.

De syv politiske toppfigurene i Troms legger ikke skjul på at de frykter følgene av regjeringens langtidsproposisjon. De går offensivt til verks i rapporten, og lanserer et alternativ for å styrke – ikke svekke – Forsvaret i nord.

Styrken i dokumentet er at det fokuserer på hvilken forsvarsevne Norge skal ha, og hvilken selvstendig styrke Forsvaret skal ha i Nord-Norge. At etableringer i Forsvaret også er distriktspolitikk, er heldigvis ikke gjort til noe poeng. Det er ikke slike hensyn som er viktige, verken for regjering, storting eller Forsvarets egne strateger. Det viktige er forsvarsevne og sikkerhet for egne innbyggere. Det er fokuset i dokumentet. Heldigvis. Derfor kan det ikke bli oversett og lagt i en skuff. Det må tas på blodig alvor.

I dokumentet tas det til orde for å beholde basene som foreslås nedlagt, styrke Hæren og opprette fem allierte treningssentre for krigføring i Arktis. Dokumentet fremstår som et forsvar for Forsvaret. Det er i nord trusselen om militær konflikt et størst – og det er her Forsvaret er viktigst, argumenterer Troms-politikerne.

– Vi mener forslaget til langtidsplan totalt gir en svekket forsvarsevne av nord. Forsvarets troverdige terskel skapes best i nord og gir nasjonal trygghet for hele landet, sier fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap). Det er en god oppsummering – og det er essensen i dokumentet.

Alle baser må bestå. Helikoptrene må bli på Bardufoss, CRC i Sørreisa, og nye nasjonale treningssentre må opprettes på Setermoen, Skjold, Bardufoss, Ramsund og Harstad/Narvik. I tillegg vil de flytte kapasiteter fra sør til nord. 50 prosent skal tjenestegjøre i nord. Det er konkrete stikkord i dokumentet. Og det er strategisk, god forsvarspolitikk i nord i et nøtteskall. Ikke distriktspolitikk.