Debatt

«Vi prioriterer fremtiden»

Tidligere ordfører, og nå stortingskandidat, Herman Kristoffersen, går hardt ut i avisen mot det sittende flertall i Tromsø og etterspør resultater og vyer. Jeg kommer ikke til å legge gullegget eller starte en ny OL-debatt i dette innlegget, men heller fortelle om hva vi har gjort og hva vi jobber med fremover.

Brage Larsen Sollund. Foto: Trond Tomassen 

debatt

Det siste året har vi tatt flere grep for å gjøre Tromsø til en bedre by gjennom en mer sosial og rettferdig fordelingspolitikk. Det første vi gjorde var en ideologisk opprydning i kommunen. Vi avlyste kommersialisering, privatisering og fordyrende OPS-prosjekter. Et konkret eksempel på denne opprydningen er Fagrent, der vi berget den kommunale pensjonen og arbeidsplassen til 58 renholdere i Tromsø. Det er i dag et akseptert faktum og blir verken utfordret i media eller av andre politikere.

Vi er nå i gang med å ta kommunen i motsatt retning. Vi forbereder gjennomføringen av en tillitsreform i helse- og omsorg, der vi vil vrake bestiller-utførermodellen, innsatsstyrt finansiering og andre New Public Management-metoder som ble innført på starten av 2000-tallet. Vi vil sette pasienten/brukeren i sentrum og la de faglige prioriteringene tas av dem som er nærmest brukerne.

Jeg registrerer at gammelordføreren er bekymret for at vi gjennomfører prosjekter som noen andre har jobbet med før. Selv er jeg mer bekymret for det politiske varemerket til Tromsø – omkamper. Jeg tenker med skrekk på E8 i Ramfjord som ordfører på ordfører har forsøkt å løse, men som i dag står som en trafikkfelle for barn og voksne i Ramfjord.

Vi kunne gått i samme felle med badeland og Otium – vi valgte det motsatte. Tromsø trenger samarbeid og lagånd på tvers av partigrenser. Otium var et prosjekt som startet under Arild Hausberg sin tid, videreført og videreutviklet under det borgerlige byrådet, og som vi nå gjennomfører. Vi tar ikke en ny runde med prosjektering for å «eie» prosjektet selv. Slike bymesterskap i territoriepissing utvikler ikke Tromsø, og er i alle fall ikke min definisjon på vyer for Tromsø. Til syvende og sist handler det om gjennomføring, ikke hvilken politiker som kom på ideen.

Etter ett år ved makten har vi vist at vi satser på fremtiden: Både gjennom tidlig innsats og ved en ambisiøs klimapolitikk. Når vi bruker de store pengene på barna våre blir Tromsø mer attraktiv.

Vi har satset på skolen. Gjennom flere lærere, bedre spesialundervisning og nye skolebygg. I år er det 20 nye lærere i Tromsø-skolen. Barna i Tromsø-skolen vil merke et skifte. Vi vil videreføre økningen til vi når 40 nye lærere. Vi bruker penger på barna fordi de er vår fremtid.

Vi så at de svakeste barna ikke fikk det de hadde rett på. Vi gjorde dermed en omfattende kartlegging av barnevernet og er i gang med gjennomføring av flere tiltak for å bedre barnevernet. Det har tatt tid og ressurser, men det har vært viktig og særlig for de svakeste barna. De som trenger at storsamfunnet stiller opp når foreldrene ikke gjør det. Skulle jeg ha en visjon for Tromsø ville det vært at alle – uansett hvem som er foreldrene dine – skal ha like gode oppvekstvilkår. En slik visjon koster, og vi må jobbe hardt på mange plan for å nå den.

Vi overtok en kommune med store økonomiske utfordringer. Det tvang oss til å ta upopulære grep som å øke eiendomsskatten og igangsette et forbedringsprogram som skal spare 200 millioner kroner. Vi startet med oss selv og reduserte politikergodtgjørelsene med om lag ti millioner kroner.

Skal vi se fremover har Tromsø en unik posisjon til å ta en lederrolle i vår region. Tidligere utenriksminister, og forhåpentlig USA sin neste president; Hillary Clinton, definerte Tromsø som Arktisk hovedstad. Vi burde utnytte dette bedre. Det dreier seg ikke om en kamp mot våre nabobyer, men om å ta en internasjonal posisjon på vegne av regionen, Norge og nordområdene.

I disse dager legger vi siste hånd på kommunens internasjonale strategi, der også mye bygger på det forrige byrådets planer. Vi har satt penger bak ord og bevilget to millioner kroner til å finansiere konkrete tiltak knyttet til Arktisk hovedstad. Det er penger som skal brukes til å øke vår attraktivitet og sette oss på kartet. Vi ønsker å være fremoverlent og bruke det politiske momentum som blant andre Hillary Clinton ga oss.

Hittil har det kun gått ett av våre fire år i denne perioden og vi er ikke i mål med våre prosjekt. Vi har fortsatt en vei å gå og vårt mandat ligger i Kystens Hus-erklæringen, men jeg mener vi er på riktig vei og tar Tromsø inn i fremtiden. Både gjennom en ambisiøs klimapolitikk, arktisk hovedstad og gjennom satsing på barn og unge.