Kommentaren

«Miljøbevisstløshet – det egentlige grønne skiftet»

Klassekampen kunne mandag melde at de med høyest inntekt i Norge slipper ut omtrent tre ganger mer CO₂ enn dem med lavest inntekt. Mener de å si at Tesla og klimakvoter på fly har sluttet å fungere?
debatt

Elisabeth T. Isaksen og Patrick A. Narbel ved Universitetet i Oslo publiserte nylig sine oppsiktsvekkende resultater i tidsskriftet Ecological Economics. De hadde sett på sammenhengen mellom inntekt og CO₂-avtrykk, og resultatene var entydige – rikingene er miljøsvinene.

– Vi har prøvd å regne på hvordan karbonavtrykket varierer for ulike inntektsgrupper, og har kommet fram til at det i Norge er tilnærmet et-til-et-forhold mellom inntekt og utslipp, sier stipendiat Elisabeth T. Isaksen.

I 2014 hadde de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge 2,9 ganger høyere inntekt enn de 10 prosentene på bunnen. Resultatene til forskerne indikerer at denne gruppen rike forurenser tre ganger mer enn de fattige.

Etter hvert som Tesla ble vanlig i områdene med høyest gjennomsnittsinntekt, kom mange til konklusjonen at de rike var mer omtenksomme overfor miljøet enn alle andre. Denne myten er nå behørig slått i grus.

En av dem som i sterkest grad har stått på barrikadene for miljøvern, er svært så velbemidlede Petter Stordalen. Jeg er overbevist om at han har både el-limousin og sparedusj i privatjeten, og kjøper klimakvoter så det ljomer etter, men sluttsummen av hans handlinger blir ikke spesielt miljøvennlig likevel. Det samme gjelder de fleste andre med høy inntekt – miljøbevisstheten er bare staffasje for å gi rikfolk god samvittighet. I praksis er disse de store miljøsynderne.

Og apropos miljøsyndere: Statoil har parallelt med dette lagt ut på en turné, hvor de i samarbeid med Aftenposten inviterer alle inn til miljødiskusjon, hvor de selv er med. At diskusjonen sammenfaller med at Tromsø slår en 72 år gammel varmerekord, gjør debatten mer enn relevant. Noen vil kanskje stille spørsmål ved PR-strategien om å reise landet rundt for å bli utskjelt, men at initiativet er spennende, er helt sikkert.

I andre enden av landet sitter Høyre, Frp og støttepartiene Venstre og KrF i krisemøte nettopp knyttet til miljøspørsmål, hvor utfallet i verste fall kan felle Solberg-regjeringen. Det ironiske vil i så fall være at dette blir andre gangen en borgerlig regjering må gå på grunn av bensinspørsmål. Sist gang var det imidlertid Carl I. Hagen som veltet Willoch-regjeringen over innføringen av bensinavgiften.

I ettermiddag kom det også meldingen om at kommunestyret i Vågan sier nei til konsekvensutredning av olje- og gassutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vedtaket ble gjort med 20 mot 9 stemmer. Det betyr at ingen av Lofotens seks kommuner vil ha oljeboring utenfor sin kyst. Timinga på Statoils miljødebatt kunne nesten ikke vært bedre.

At Statoil, mer enn noen, har bidratt til velstanden i Norge, er uomtvistelig – en velstand som nå viser seg å gjøre oss mindre miljøvennlige. At dette i praksis også blir diskusjon med «hånda som gir føden», gjør det enda mer interessant. 

Fakta er undervurdert, også i miljødiskusjoner, og det er nettopp fakta man håper å få på bordet ved slike sammenkomster. Det er derfor vi ikke skal avfeie initiativet, snarere ønske det velkommen.