«Det er jo ikke så nøye, det er jo bare fakta»

Vi i Amedia har fått mye oppmerksomhet for vår store undersøkelse kalt Innholdsinitiativet. Spesielt har våre funn knyttet til kulturjournalistikk den seneste tiden både ført til debatt og kritikk fra flere hold. Nå også av iTromsøs sjefredaktør Stig Jakobsen, som i en kommentar sier seg skeptisk til våre funn.

Jostein Larsen Østring  Foto: Nordlys

debatt

Alle bidrag i debatten om hvordan kulturjournalistikk skal gjøres relevant bør i utgangspunktet ønskes velkommen. Også kritikk av måten vi har jobbet med dette på i Amedia.

Problemet med kritikken fra Jakobsen er at den er for enkel, på grensen til platt. Stig Jakobsens fremstilling av Amedia er oppsummert at vi gjennom undersøkelsen oppdaget at kulturstoffet ble dårlig lest. Og at vi nå, et halvt år senere, plutselig har skjønt at det handlet om at vi skrev feil kulturjournalistikk.

Dette har formodningen mot seg. Selv om det kan være fristende å sende stikk mot konkurrerende mediekonsern, bør også Jakobsen vite at vi ikke er amatører.

Så. Hva har vi egentlig gjort?

* Vi har identifisert at kultur er et stoffområde som i stor grad har endt opp med å bli lite lest i lokalavisene. Vi har også forsøkt å finne svarene på hvorfor. Analysen viste at deler av kulturjournalistikken ble lite lest, og at det i svært mange tilfeller handlet om forhåndssaker, saker om lanseringer, og saker som i for stor grad dekket kulturen som et smalt kunstfelt, i stedet for å se det i et samfunnsperspektiv.

* Vi utarbeidet anbefalinger om hva kulturdekningen i større grad bør bestå av. De viktigste punktene var fra begynnelsen av at man burde treffe de vanlige nyhetskriteriene i journalistikken, være mer kritisk, og dykke inn i økonomiske og politiske spørsmål knyttet til kultur. I tillegg til det som alltid gjelder: Å fortelle gode historier.

* Vi har reist rundt til 23 av avisene i Amedia, diskutert funnene med journalistene som dekker de forskjellige stoffområdene, og fått i gang samtaler om hvordan vi kan få journalistikken til å bli mer interessant for leserne. Det høres kanskje utroverdig ut i sjefredaktør Jakobsens ører, men jeg tror de fleste journalistene og redaktørene i Amedia vil oppleve at dette ikke har vært et sentralstyrt kuttprosjekt, slik han gir inntrykk av.

* Vi følger utviklingen fortløpende, og ser nå at Amedia-avisene skriver stadig flere saker som leserne finner interessante. Det bidrar både til salg av abonnementer, til fornøyde abonnenter som ikke sier opp, og til at kulturjournalistikken legitimerer sin plass i en tid hvor mediebransjen er under press.

Jakobsen presterer også å skrive at vi har analysert 6.600 saker. Det hadde vært nok å lese én av sakene Medier24 eller Klassekampen har skrevet for å vite at vi har analysert 11.300 saker. Det betyr ikke mye i den store sammenhengen, men jeg håper Stig Jakobsens fremstilling av kulturjournalistikken i Norge er mer til å stole på enn avsnittet i kommentaren om Amedia.

Sitter du fortsatt og lurer på hvordan kulturjournalistikkens fremtid ser ut? På mediedebatt.no foregår en ganske interessant debatt om temaet.

Jeg anbefaler å lese Trygve Aas Olsen om hvordan man konkret kan unngå å skrive uviktige kultursaker, sjefredaktør Erik Enger i Porsgrunn Dagblad om hvordan de tar leserne på alvor i sin kulturdekning, og kulturjournalist Bernt Erik Pedersen i Dagsavisen om hva det utvidede kulturbegrepet kan bestå av.