I 1996 ble undertegnede pensjonist etter 43 års fartstid som sjømann, derav over 20 år som kaptein på Pan – Sues maks skip. I den tiden var jeg på skip som hadde anløpt store havner både i Australia, Sør og Nord Amerika, Asia og Europa. For å nevne noen elver jeg har seilt opp og ned Mississippi, La Seine og Bosporosstredet. På den måten hadde jeg fått erfaring med store havneterminaler og ikke minst seiling til og fra disse terminaler.
Våren 1997 kom Stortinget ut med St.meld. nummer 46 (1996–1997) som sa at det skulle etableres åtte nasjonalhavner i Norge, og Tromsø var en av de byene som skulle få nasjonalhavn. Tanken min ble da hvor innenfor Tromsøs havnegrense bør terminalen komme? Den må komme på sørsiden av Tromsøya var min første tanke, men på fastlandet da det meste av gods kommer sørfra og sendes sørover.
Etter at jeg hadde studert sjøkart over Tromsøs havnegrenser var saken klar. Terminalen Nasjonalhavna må plasseres på Balsnes som har store arealer til disposisjon og med gode seilingsforhold og ligger kun 15 km unna sentrum. Tanken på veinettet og jernbane til terminalen, kriterier som stortingsmeldingen satte, samt at terminalen ble plassert utenfor bysentrum med tilgang på nok landarealer gjorde Balsnes optimal.
Som innfartsveien til nasjonalhavna og Tromsø burde RV 858 blitt utbedret fra Storsteinnes til Balsnes, som ville gitt en kostnad på mindre enn halvparten av Øst-Vest Leirbakken i Ramfjorden. Så hadde man trengt Ryaforbindelsen, ny Tunnel fra Marislett under Grindøya til Fagereng og videreført Sentrumstangenten fra sykehuset til Sorgenfri. Steinmassene fra Ryaforbindelsen burde vært benyttet til utfylling av terminalen på Balsnes med transport på noen hundre meter. Som vi kjenner til, ble massene fra Rya, cirka 230.000 m³, heller transportert fra Slåttnes til Stakkevollan, som medførte at store deler av RV 862 på Kvaløya måtte reasfalteres grunnet dype spor etter steintransporten.
For de fornuftige i Tromsø som ønsker jernbane til byen hadde plasseringen av havneterminalen på Balsnes vært midt i blinken. Det hadde vært et godt argument til å få en jernbane da en av hovedkriteriene i St. meld nummer 46 var at Nasjonalhavna skulle ha tilknytning til jernbane.
Som kjent ble det vedtatt at Nasjonalhavna skulle anlegges i blindtarmen til Tromsø by, Tønsnes. Jeg stiller meg undrene til hvilke vurderinger politikerne som hadde fått ansvar for å tenke på Tromsøs fremtid gjorde i denne saken. Jeg tror at de ikke forsto hva ei nasjonalhavn og plasseringen av den ville bety for byen. Tromsø hadde på dette punktet fått en havnedirektør som ikke var klar over at han hadde mønstret av kystvaktbåten han hadde vært om bord i. Han tilsnakket byens befolkning, og ikke minst politikerne, på den måten han tilsnakket gastene om bord i kystvaktbåten. Med en arroganse som et maritimt miljø ikke vil vedkjenne seg.
Havnedirektøren hadde i et avisinnlegg i Bladet Tromsø skrevet at det kunne ikke gå større skip gjennom Rystraumen enn skip på 30.000 tdw. Undertegnede tok således kontakt med Maritime skole og rektor Ryeng for å få laget en simulatorseilas gjennom Rystraumen, noe rektor Ryeng mente var en god idé, men som ville koste noen kroner. Dersom jeg klarte å få kommunene Tromsø og Balsfjord med på et spleiselag skulle det bli gjort. Undertegnede tok kontakt med daværende ordfører Herman Kristoffersen som også mente det var en god idé, da det ville være lettere å fatte vedtak om hvor nasjonalhavna skulle anlegges. Det ble 70.000 kroner fra Tromsø kommune og 20.000 fra Balsfjord til prosjektet, resten tok den Maritime skole. Vi ble enige om å gjøre simulatorseilasen med en Pan-maks tanker på 80000 tdw. For å gjøre det mer komplisert, plasserte vi containere på tankdekket cirka 750 m² som vindfang. Det ble dermed et kombinert tank og containerskip. Tromsø, Balsfjord kommune og havnedirektøren ble invitert opp til Maritim skole da prosjektet var klart til å kjøres. Vi benyttet en av Tromsøs loser til å foreta seilasen, og den ble gjennomført problemfritt.
Ser at det er forskjellige innspill til hvor forbindelsen skal komme. Ser også at Statens vegvesen, med flere, ønsker å gå for bruforbindelse. Sandnessundet er hovedseilingsleden for større skip. Med flere bruer over sundet kan det vanskeliggjøre seilasen gjennom sundet. Det er for sent å angre etter at et cruiseskip henger i en av de nye brupilarene. Her anbefaler jeg å tenke Tromsø. Da bør en ny tunnel bygges fra Marisletta med Bru fra Kvaløya til Grindøya med innslag i Grindøya og tunnel fra Grindøya til Sorgenfri – Fagereng. Se de store mulighetene for området Marisletta og Håkøybotn for boligbygging. Reguler området, men bygg veien først og husene etterpå, noe jeg lærte av spansk boligregulering. Det passerer cirka 4-500.000 biler forbi Marislett hvert år. Ca 220.0000 årlig gjennom Ryaforbindelsen, med en årlig økning på cirka 10.000. En tunnel fra Marislett vil avlaste trafikken på Kvaløysletta, brua og i Giæverbukta betraktelig. Det kan jo være noe for Barlindhaug Consult. Da har de en mulighet til å rette opp fiasko jobben de gjorde med plassering av Nasjonalhavna.
Jeg må stille noen spørsmål til noen av skeptikerne jeg møte. Guttene i Langnesbakken, Barlindhaug Consult ved Johan P. Barlindhaug. Barlindhaug kunne ikke gå for seilas gjennom Rya grunnet at det ville bare bli kyprioter og filippinere som kapteiner i fremtiden om bord på all sjøtransport. Hva sa kapteinen på oljeriggen Songa Enabler. Han sa «det var plass til to rigger samtidig, men jeg vil anbefale at vi bare seiler en om gangen». Som konsulent for byen Tromsøs beste må jeg gi dere stryk angående plassering av nasjonalhavna, som var et slett konsulentarbeid.
Daværende kommunaldirektør Per Hareide og næringssjef Jan E. Reiertsen: Var det ikke bedre om dere leste St.meld. 46 og da tenkte Tromsø? Dere gjorde ikke jobben til beste for byen dere var ansatt i. Dere lyttet kun til de påstandene som kom fra havnebygget og den arrogante havnedirektøren. Er dere så voksne at dere tør innrømme feilgrepet? Dere fikk begge to innspill fra undertegnede.
Tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen: Når skal du og havnedirektør begynne å bygge de store elementene, modulene du fortalte meg skulle bli bygget på Tønsnes? Derfor var det riktig å gå for Tønsnes. Du fikk folkets tillit til å styre byen. Viste du deg tilliten verdig med tanke på plassering av nasjonalhavna?
Mariam Rapp KrF: Du hadde jobbet på kontoret til Maritim forum ei kort tid og dermed hadde du tilegnet deg kunnskap, og kunne uttale deg maritimt som du gjorde i ditt innlegg i Bladet Tromsø. Innser du nå at det var bare politisk vås det du serverte? Som rådgiver i KrF håper jeg at du gjør en bedre jobb.
Til slutt litt ros til havnedirektøren; Indre havn i Tromsø klarte du å få ganske bra.
Nasjonalhavna burde vært plassert på Balsnes med tilknytning til jernbane, og håndtering av alle typer gods med kjøl og fryselager. Pris for arealet ville vært på cirka 4–5 mill., kanskje hadde også Mack takket ja til tomt på steingrunn på Balsnes. Vi vet jo at de takket nei til tomt i et moldhull på Tønsnes. Oljerigger vil gutta på Olavsvern ta seg av, noe som de har bevist med oljeriggen Songa Enabler og Gunnar Wilhelmsen burde være en åpenbar kandidat til Årets tromsøværing. All honnør til styret i Olavsvern som kjøpte gullegget for spottpris. Da var byens politikere i dvale. De burde vært på banen og tenkt Tromsø!