Fredag 24. mars ble leserne av iTromsø orientert om at det jobbes på spreng i Tromsø kommune for å få på plass veiskilt på samisk og kvensk. Opplysningene om veiskiltarbeidet til samiske språkmedarbeidere i Tromsø kommune regner jeg med blir møtt med trampeklapp hos samelandsideologene i Alta, Tromsø og Oslo, og NSR i Sametinget som i brev av 21. mai 2014, under henvisning til samarbeidsavtalen med kommunen, ber om at Tromsø kommune innarbeider i planprosessen felles forventninger om at Tromsø skal ha som målsetting og utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget”.

Før slik veiskilting kan komme på tale, må stedsnavnene godkjennes som samisk og kvensk i tråd med bestemmelsene i “Lov om stadnamn”. Sametinget ba i brev til Tromsø kommune 10.12.2014 om å godkjenne disse navn som samiske:

Guohcavuopmi/Breivikeidet, Arbi/Bratfjell, Leaibbás/ Oldervik, Cievra/Skosetet, Snádot/Snarby, Baikajohka/Skittenelv, Skearronjárg/ Vågsnes, Biezavággi/Kroken, Salasvággi/Tromsdalen, Romsa/Tromsø, Cuoikavárri/ Hundbergan, Fávrrosnjárg/Fagernes, Skáidi/Sakariasjord, Nieidavuovdi/Indre Andersdal.

Rett etter at disse navnekrav ble fremmet, rykket sametingsråd Ann-Mari Thomassen (NSR) ut i pressen og opplyste at ”cirka 500 navn” på fastlandsdelen av Tromsø ligger på vent.

"Veiskilting på samisk er selvfølgelig veldig aktuelt i Tromsø, da vi har masse samiske stedsnavn, sier kulturvernrådgiver i Tromsø kommune, Gro Agnethe Stokke, til journalist Helge Skog i iTromsø.

“Det skal utarbeides en plan (for samiske stedsnavn, min bemerkning) rundt påsketider, sammen med Gáisi. Da skal vi lage en plan for blant annet veiskilting på samisk”, fastslår kulturvernrådgiveren i Tromsø kommune.

Daglig leder ved Gáisi, Karin Mannela (på hjemmesiden til Gáisi kan man lese gjengitt fra Oddasat om Mannela:

"I tillegg er hun ordfører i Kulturnämnden og ledamot i det svenske Sametinget») og hennes språkmedarbeider Katarzyna Dominczak istemmer:

”Tenk hvis alle gater hadde vært skiltet også på samisk. Dette ville ha løftet Tromsø til å virkelig bli den arktiske hovedstaden. De samiske stedsnavnene i Tromsø er likeverdige de norske, Romssa (Tromsø) og Sállir (Kvaløya) er blant navnene som er i bruk både muntlig og skriftlig”, sier Dominczak.

Brukt av hvem? ”Hvis man bare bruker ett av dem (navnene) blir det hele litt halvveis for alle som bryr seg om lokalområdet”, mener Dominczak.

Karin Mannela viser til at ”det finnes også eksempler på hvor det samiske stedsnavnet har blitt direkte oversatt til norsk, og dermed har mistet sin betydning”. (Hvor mange av de samiske navn som språkmedarbeiderne har samlet, er konstruksjoner av opprinnelige norske stedsnavn?).

Så tilbake til virkeligheten i fortid og nåtid om bosetting, etnisk fordeling og samiske stedsnavn i Tromsø: I 1861 offentliggjorde en venn av samene, professor i samiske språk, J.A. Friis sine etnografiske kart over «Finnmarkens amt», som Tromsø den gangen var en del av. Bosettingen og den etniske fordelingen fremgår av denne og denne lenken.

Tromsøborgeren Just Knud Qvigstad, rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog og forsker på samisk språk skriver i sin bok «De lappiske stedsnavn i Troms fylke» (1935):

«Ikke alle lappiske stedsnavn er av lappisk opprinnelse. Mange er fremkommet ved å oversette eller omdanne norske navn, dels hele navnet, dels kun siste ledd av sammensatte navn. I så henseende er det stor forskjell mellom de lappiske stedsnavn langs seilleden og på øene og stedsnavnene inne i fjordene og innlandet. De ekte lappiske stedsnavn finnes overveiende i de indre strøk, de lappiske stedsnavn av norsk opprinnelse i de ytre. De lappiske ø-navn langs seilleden og ute ved havet er, om enn av forskjellig alder, alle lånt fra norsk». (side 5). På side 6 ”Rom’sa eller Trom’sa, n Tromsøya”.

I Artikkel 5 ”Samiske språk og stedsnavn” i samarbeidsavtalen med Sametinget kan en lese at ”partene vil samarbeide om å få samiske stedsnavn brukt i offentlig sammenheng fortrinnsvis med institusjoner, sameforeninger, museer eller forskningsinstitusjoner”. Stokke, Mannela og Dominczak bør straks offentliggjøre kildene til de funn om bosetting og etnisitet som de bygger sitt arbeid på. Funnene vil vekke oppsikt blant historikere og geologer i inn- og utland.

Navnetiltak må skje innenfor rammen av “Lov om stadnamn”: I §3 står det nemlig: "Eit nedervd stadnamn kan ikkje bytas ut med eit namn utan tradisjon på staden dersom ikkje særlege grunnar talar for det”. §9.2 fastslår at ”Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknytning til staden, skal til vanleg brukast av det offentlige t.d. på kart, skilt, ….”

Nye samiske stedsnavn dukker jevnlig opp på norske kart også på steder hvor samiske navn er totalt ukjent for lokalbefolkningen. I beste fall blir slike stedsnavn benyttet på noen av disse stedene, av reindriftssamer som er på besøk der om sommeren med sine reinsdyr. Krav fra Sametinget om stedsnavn på samisk kan kun imøtekommes hvis kommunen kan dokumentere at de samiske stedsnavnene blir benyttet daglig av befolkningen på stedene.

Karl-Wilhelm Sirkka Foto: Privat