«Tromsø fremstår mer som en sneversynt småby nå enn den gjorde i 1960»

HØYDEMOTSTAND: Denne boligblokka i Vestregata 20-22 møter motstand på grunn av høyden. Illustrasjon: AT Plan & Arkitektur 

Hvordan hadde Tromsø utviklet seg, hvis det ikke var for Tromsøbrua som sto ferdig i 1960, spør Lars Echroll.  Foto: Tromsø Kommune

debatt

Etter at bystyret nå har godkjent planene for et boligkompleks på nedrivningstomten i Vestregata 20-22, har protestene løpt løpsk. Uvisst på hvilket grunnlag, skal vedtaket visstnok innklages til Fylkesmannen.

Men hvorfor ikke se litt filosofisk på det? Tromsø Sparebanks nybygg fra 1912 erstattet en énetasjes, paviljongaktig trekonstruksjon. Det voldsomme nybygget i jugendstil (med byggesteiner fra teglverket i Tromsdalen) stjal siktlinjer mot både fjell og kirketårn; ja, det var et voldsomt inngrep i en liten bystruktur. Ville vi vært uten det i dag? Selvsagt ikke.

På 1960-tallet reiste man tre høyblokker av betong på Myreng. Skeptikerne spådde at de ville utgjøre en boligslum, men slik gikk det jo ikke. Det har alltid vært populært å bo i disse blokkene, og det er synd at vi ikke fikk utviklet en fullverdig drabantby oppe på øya.

Vi bygde Tromsøbrua, men Erling «Bru»-Kjeldsens barn ble regelrett mobbet i oppveksten på grunn av farens stormannsgalskap og manglende realitetsorientering. Hvordan hadde Tromsø utviklet seg, hvis det ikke var for Tromsøbrua som sto ferdig i 1960? Idag ville planene om en monsterbru over sundet vakt stor motstand – men vi skal være sjeleglad for at vi fikk Tromsøbrua som et lettgjenkjennelig by-ikon.

Fjellheisen ville også vakt stor motstand, fordi den ville forstyrret (eller skal vi si «rasert»?) et velkjent fjellmotiv. (Dog er det trist at restauranten, som brant i 1979, ble gjenreist i romantisk «hyttestil» i 1992.)

Tromsdalen kirke – Ishavskatedralen – var rimeligvis omstridt da den skulle bygges. Folk ville at en kirke skulle ’se ut som en kirke’. Ingrid Espelid Hovig fortalte om motstanden mot nybygget i menighetsrådet – men hvordan formannen Anton Jakobsen, 90 år gammel, skar igjennom og sørget for at kirken ble bygget.

I det hele tatt må det sies å være bemerkelsesverdig at Tromsø, som nå har 75.000 innbyggere, og mest sannsynlig vil passere det magiske 100.000-merket i løpet av et par tiår, i dag fremstår mer som en sneversynt småby enn den gjorde i både 1912 og i 1960.