Det er god grunn til å kritisere Venstres nye slagord. Alt starter nemlig ikke i skolen. Det starter heller ikke i barnehagen. Alt starter i hjemmet.

Det er nemlig ikke bare det som skjer i skolen eller barnehagen på dagtid som er avgjørende for barnas fremtid, men det som skjer i hjemmet er enda mer avgjørende. Det viktigste vi kan gjøre er å investere i barna og i familiene våre. Vi vet at en god barndom varer hele livet og en vond barndom kan følge generasjoner. Hvis hjemmet ikke er trygt eller foreldrene ikke klarer å følge opp, hjelper det lite med gode lærere i skolen.

La det ikke være noe tvil – KrF er opptatt av en god skole og barnehage. En av våre fremste saker denne perioden har vært nettopp det å få flere lærere i skolen og pedagoger inn i barnehagen. Men dette er ikke nok for å skape en trygg barndom som skaper trygge voksne. Her er foreldrene og det som skjer i hjemmet avgjørende, og derfor er det bekymringsverdig at flere og flere partier ser ut til å sette bort barndommen og omsorg for barna våre til offentlige institusjoner som skolen eller barnehagen.

Jeg mener at ingen kan erstatte mamma eller pappa. Derfor må vi ha en politikk som gir familiene tid til hverandre, og som skaper sikkerhetsnett når foreldrene ikke klarer å gi det barnet trenger. La meg nevne tre viktige tiltak for å styrke familiene KrF kjemper for:

  •  Familier trenger tid og frihet til å velge den hverdagen de selv vil ha. Én løsning passer ikke for alle og i KrF har vi tillit til familienes valg. Vi synes ikke det er rett at samfunnet kun skal investere i barnehageansattes omsorgsarbeid for de minste slik venstresiden vil, men mener at også foreldre som selv ønsker å ta hovedomsorgsansvaret for sin barn bør få mulighet til det.

  • De siste årene har antall anmeldelser av tilfeller av vold mot barn økt betraktelig. KrF mener derfor at innsatsen for å beskytte barn og unge må intensiveres. Det spiller ingen rolle hvor godt faglig innhold en skoledag har, om man som barn er redd for å dra hjem fra skolen.

  • Vi vet at der hvor forskjellene er små, er tilliten mellom mennesker stor. Som politikere er en av våre viktigste oppgaver å sørge for at barnefattigdom bekjempes gjennom arbeidsmuligheter til foreldrene. Som medmennesker må vi alle ta ansvar for at ingen barn blir utestengt eller stigmatisert, uavhengig av foreldrenes inntekt.

Mange sier at barna er fremtiden. Men barna er først og fremst nåtiden. Og for å skape ressurssterke voksne, må vi først skape trygge barn. Derfor er den beste investeringen vi kan gjøre i dag å investere i barna. Og det skjer ikke bare via skolepolitikk, men også gjennom en familiepolitikk som setter barna på førsteplass. Alt starter i hjemmet.