Ønsker å rette en stor og varm takk til UNN i forbindelse med nylig sykehusopphold i Tromsø. Oppholdet ble startet på legesenter forrige tirsdag formiddag, hvor fastlege mistenkte blindtarmsbetennelse på vår 13-årige sønn. Ble sendt videre til akutten hvor han ble utredet av imøtekommende og dyktig personell som valgte innleggelse i påvente av videre undersøkelser.

Ungdommen ble deretter innlagt på barneavdelingen, hvor videre undersøkelser ble gjort. Sent samme kveld kommer vakthavende lege å informere om at sønnen vår har diabetes type 1. Dette kom uventet og brått på oss foreldre, men vi satt samtidig pris på direkte tilbakemelding. Deretter gikk det slag i slag og hvor medisin ble påbegynt umiddelbart. Sønnen vår tok beskjeden om livsvarig sykdom med fatning, og ble raskt komfortabel med blodprøver og stikking med livsviktig medisin.

Enhver sykepleier vi var i kontakt med hadde kunnskap om diabetes, og vi lærte sakte, men sikkert hvordan vi best mulig skulle håndtere diabetesen. En noe søvnløs natt senere ble det også konstatert at blindtarmen skulle fjernes, og operasjon ble gjennomført samme kveld. Et par nervøse foreldre og ungdom møtte på gastrokirurgisk avdeling hvor vi nok en gang ble møtt av imøtekommende ansatte ved UNN som gjennomførte en vellykket operasjon. Ren rutine for de ansatte, men til tross for dette var de, og de ansatte på oppvåkningen, opptatt av å trygge oss nervøse foreldre som hadde vår første operasjonshendelse som foreldre på. Satt stor pris på dette!

Tilbake på barneavdelingen fortsatte ”samlebåndet” som diagnosen diabetes medfører. Dette inkluderte møte med egen diabetessykepleier, daglig besøk og opplæring av oss som familie fra svært kunnskapsrike sykepleiere og dyktig lege, møte med sosionom for å tilrettelegge for offentlig støtte i tiden fremover, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og kostholdsverter som tilbydde oss god og variert mat. Lekerom med brettspill, TV spill, dukkehus, akvarium og lignende ble brukt av både pasient og lillesøster.

Ungdommen følte seg ivaretatt i alle ledd, og ble toppet med besøk i Barneavdelingen sitt eget rom, ”Cockpiten”. Et rom laget for ungdommer på UNN, og som lar pasienter og pårørende ha et fristed. Her kunne ungdommen boltre seg i musikkinstrumenter, bøker, TV spill, TV, PC og lignende. En fantastisk friplass for ungdommen.

Et skjemavelde følger med diagnosen, men også her ble vi ivaretatt av barneavdelingen, med standard skriv og søknader med nevnte diagnose. Når vi så kom på apoteket for å hente ut resepter viser det seg at velferdsordningen i Norge tilbyr samtlige medisiner på blåresept. Vi er takknemlig for et velferds Norge.

Oppsummert er vår opplevelse en fantastisk behandling av en opprinnelig noe sjokkartet beskjed kun 1 uke tidligere. Vi som familie er klare for å fortsette hverdagen som tidligere, men med noe mer planlegging for at ungdommen skal kunne leve best mulig med diabetes. Dette takker vi et stort apparat ved UNN for, og er svært takknemlig for all kunnskap og hjelp fra dere. Vi er imponert av dere hverdagshelter!