Da kommer de med det mest nedrige av alle argumenter: «Oljemotstanden er kunnskapsløs og bare basert på følelser».

I et intervju med NRK sier nemlig olje- og energiminister Terje Søviknes og Siri Kindem Espedal (områdedirektør i Statoil i Harstad) følgende: «Vi møter en vegg av følelser når vi argumenterer for en konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja».

Den er så sinnssykt stygg, av flere grunner. Den ene er selvsagt at oljemotstanden er alt annet enn kunnskapsløs. Om det er én ting som er vist gang på gang, så er det jo at det er vi som faktisk forholder oss til den kunnskapen som er fremlagt, gjennom mer enn 15 år med kunnskapsinnhenting.

Så langt i forvaltningsplanarbeidet er det altså utarbeidet mer enn 90 rapporter, og på bakgrunn av alle disse rapportene har de miljøfaglige etatene konkludert med at de fraråder oljevirksomhet i dette området, noe Havforskningsinstituttet bekreftet for bare to uker siden.

Men oljelobbyen, også bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, bryr seg altså ikke om denne kunnskapen.

Det andre som egentlig gjør meg enda mer sint, er denne avskrivingen av følelser. For jeg kan være den første til å innrømme at i denne saken, så er altså jeg full av følelser. Og det skal jeg da virkelig fortsette å være!

For det første er det jo helt idiotisk å avkreve en nærmest følelsesløs og kald debatt, fordi det er ikke sånn politikk fungerer. De som er politikere rundt om i landet, enten det er i Arbeiderpartiet eller i Venstre, de er det jo fordi de tror på noe. Fordi de bryr seg om kommunen de bor i og folka som bor der.

Olje- og energiminister Terje Søviknes er politiker av en grunn, han handler utfra en tro om at han kan forandre til det han mener er det bedre. En tro på at han kan gjøre en forskjell. Det er følelser det.

På akkurat samme vis er altså mitt arbeid for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja fylt til randen av følelser.

Fordi jeg har troa på folka som bor i Nord-Norge og i regionen.

Fordi jeg kjenner de fiskerne som ble ramma av seismikken fra 2007-2009.

Fordi jeg har vært på Røst og møtt de fiskekjøperne som er livredd for oljeforslaget til Jonas Gahr Støre, for ikke å snakke om forslagene til Erna Solberg og Siv Jensen.

Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler om folk. Det handler både om de folka som rammes av klimaendringer langt utenfor Norges grenser, også handler det om de folka som bor i Nord-Norge.

De som bor på Husøya, i Gryllefjord, på Andenes, i Myre, på Ramberg, Værøy og Røst.

Vi skal da for pokker aldri være fri for følelser i møte med framtida til folk. Det kan jeg iallfall garantere at jeg aldri kommer til å være.

(Denne kronikken ble opprinnelig publisert på Silje Ask Lundbergs private Facebook-konto 31. august)