Da Kvalsundforbindelsen var under planlegging, var det meninga overskuddsmidlene fra Sandnessundforbindelsen skulle benyttes som en del av finansieringa. Det dreide seg om åtte millioner kroner. Tromsø kommune mente i et saksfremlegg at det var mer legitimt å bruke pengene til gang -og sykkelveier i byen enn til en tunnel i distriktet. Slik gikk det ikke. Ingen tviler vel i dag på at bruken var rett. Erlend Rian var skvær. Den ordføreren viste solidaritet med nabokommunen.
LES OGSÅ: Isfront mellom ordførerne etter forslag om å droppe Langsundforbindelsen (for abonnenter)
Det vesentlige finansieringsgrunnlaget for Langsundforbindelsen (og Ullsfjordforbindelsen) vil ligge i ferjeavløsningsmidler. Kommuneproposisjonen for 2018 beskriver hvordan de kan brukes. I 2017 betalte staten 21 millioner i driftsstøtte pr. fergesamband. I stedet for å bruke pengene til fergedrift kan fylkeskommunen bruke disse pengene til delfinansiering av ei bru eller en tunnel med tilhørende veiforbindelser til erstatning for ferga.
• Pengene kan brukes til avdrag. Ikke til å dekke renteutgifter.
• Det årlige beløp prisjusteres med 2,5 prosent per år inntil fastforbindelsen er nedbetalt.
• Når kostnadsramma er godkjent av staten, kan pengene brukes til avdrag i inntil førti år.
Det er bedre samfunnsøkonomi å bruke pengene alternativt i en begrenset periode enn å gi tilskudd til fergedrift i ei uoverskuelig fremtid.
Hva koster fergedrift samfunnet i en 40-årsperiode? I 2015 spurte Troms fylkeskommune Kommunaldepartementet hva Langsundforbindelsen ville utløse i årlige ferjeavløsningsmidler. Svaret var: Vel 19 millioner kroner.
Næringsforeninga på Reinøya fikk BDO (et velrenommert revisjons – og rådgivingsfirma) til å regne litt på dette. De spurte seg m.a.: Hvis vi fremskriver 19 millioner kroner i 40 år med 2,5 prosent prisstigning, hva blir kostnadene med å drive fergeforbindelse over Langsund? Svaret var 1,4 milliarder kroner. Med andre ord: Fergedrift i Norge er ikke direkte gratis.
LES OGSÅ: I harnisk etter Røymos utspill om Langsundforbindelsen: – Talentløst og skamløst (for abonnenter)
Vi vet ikke pr. i dag hva Langsundforbindelsen vil utløse i ferjeavløsningsmidler. Men all den stund innkorting av fergesamband også skal inngå i beregningsgrunnlaget fra 2018, vil det neppe avvike vesentlig fra det fylkeskommunen fikk som svar i 2015. Departementet har gitt grønt lys for å bygge tunnelen med 8 % stigning. Det begrenser kostnadene.
Det er ikke slik at man i stedet for å bygge en tunnel til 700 millioner kroner kan bruke pengene til andre veiformål. Staten bruker fergemidlene til å dekke avdragene på de langsiktige låneopptak. Bompengene tar en betydelig del av renteutgiftene. Hva som blir igjen å betale for fylkeskommunen, kan bare fastslås når det satt opp et budsjettet for tunnelen. Det beløpet blir meget begrenset. Bygges det ikke fast forbindelse, går pengene fra staten til å dekke kostnader til fergedrift.
Redaktør Jakobsen har i iTromsø den 20. september gjort ei nytte – kostnadsvurdering. Når det bor så få mennesker på ei øy, sier han, blir investeringene per innbygger vel dryge. Men implisitt i utsagnet ligger det at å bruke samfunnets penger på fergedrift til de samme menneskene, det er greit. Det bør være et tankekors for han – og andre som tenker slik – at ei fergedrift i det langsiktige løp blir ei mye dyrere løsning for samfunnet enn å bygge en fast forbindelse. Det har staten skjønt. Jf. kommuneproposisjonen for 2018. Burde ikke den erkjennelsen snart sige inn i flere?