Det ble sannelig en voldsom kanonade. Det som foranlediget journalistens harme, var et brev fra byens katolske biskop med innspill til kommunens «Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold i Tromsø».
La gå at hva form og innhold angår, er biskopens brev noe uheldig formulert. Biskop Berislav benyttet anledningen til å advare mot «ateistiske stater», og omtaler faren for at et slags kulturdiktatur blir innført i Norge. Slik har han plassert seg lagelig til som målskive for Holstads kanonkuler.
Les Egon Holstads kommentar her.
Biskopen er primært bekymret for katolske foreldres rett til å oppdra sine barn. Han frykter at staten systematisk vil innføre en form for indoktrinering ved å bruke skoleverket til å omforme barna hva kjønnsroller angår.
Han forfekter pliktmessig Den katolske kirkes offisielle syn på forholdet mellom kirke og stat, og hevder Kirkens lære om seksualmoral.
Det bør kanskje nevnes at dokumentet som ble sendt ut på høring inneholder en rekke tvilsomme og til dels tendensiøse påstander. F.eks. plasserer man «katolikker, læstadianere og muslimer (sic)» i samme boks. Slik skapes inntrykk av at øvrige trossamfunn er mer liberale og opplyste enn den mørklagte katolske kirke. Det virker som om Holstad også tror det.
LES OGSÅ: Biskopen mener kommunen driver med homo-indoktrinering av barn (for abonnenter)
Hva angår synet på homofili og relaterte spørsmål, tør jeg påstå at Den katolske kirke, i all sin mangfold og kompleksitet, langt på vei er mer åpen og nyansert enn mange protestantiske kirkesamfunn, så vel evangeliske som reformerte. Og det gjelder ikke bare lekfolk. En premiss som til dels gjennomsyrer Holstads argumentasjon er at protestanter er mer liberale enn katolikker i disse spørsmål. Det fins intet belegg for disse antakelser.
Holstad tilkjenner også de katolske biskoper mer innflytelse enn det de faktisk har. Faktum er at det meste av kirkens lære om seksualitet blir ikke tatt helt bokstavelig, ikke engang av praktiserende katolikker. Det samme gjelder synet på homofili. Beviset for det er at land hvor katolisismen antas å være utbredt, var blant de første som innførte kjønnsnøytrale ekteskap; Spania, Portugal, Irland i Europa og Brasil, Uruguay og Argentina i Sør-Amerika.
Mange innflytelsesrike katolske teologer har bidratt til en fornyet diskusjon rundt disse temaene. At kirkens maktstrukturer reagerer på ulik vis, stopper ikke det arbeidet som er i gang.
LES OGSÅ: Domprosten beklager kirkens behandling av homofile – nå vil han at kirkens øverste leder skal gjøre det samme (for abonnenter)
Den gjeldende syn på homofili i Den katolske kirke er nokså sammensatt, og bør nyanseres. Kirken mener riktignok at alle former for homofil praksis er naturstridig, men på den andre side mener man at homofile ikke kan velge bort sin legning – altså den er medfødt – og er da på sett og vis naturlig. Man oppfordrer homofile til å akseptere sin legning med resignasjon og avstå fra seksuelle forbindelser. I og for seg blir homofile likestilt med alle som ikke er gift. Budskapet er å avstå fra all seksuell aktivitet og bære «sølibatets kors» livet ut. Det gjelder både homofile og ugifte heterofile.
På den andre side er det viktig å påpeke at Kirkens holdning til homofili har forandret seg nokså radikalt de siste femti år. Språkbruken er blitt mildere og mindre fordømmende. Man understreker viktigheten at å inkludere homofile i det kirkelige fellesskapet på alle nivåer. Men selvfølgelig finnes også reaksjonære grupperinger som inntar en nokså rigid posisjon hva angår disse saker.
LES OGSÅ: Dette er den nye domprosten: – Alle skal føle seg velkommen i kirken (for abonnenter)
I det store og hele er faktisk homofili ikke så vesentlig for Kirken som man av og til får inntrykk av. Kirken tar dessuten sterk avstand fra alle former for trakassering og diskriminering av homofile, og mange teologer og prester har inntatt nokså radikale standpunkter, ofte på tvers av de etablerte maktstrukturer.
Biskop Berislav tar opp det han mener er prinsipielle, viktige spørsmål. Man kan selvsagt argumentere mot hans og Kirkens synspunkter. Det gjør jeg og mange andre katolikker. Men Egon Holstad går langt over streken ved å angripe mannen på nesten sjikanøs vis, ved å berøre ting som ikke står i brevet. Det er ikke redelig.
Fordommer mot homofile og andre minoriteter blir ikke mindre ved at man misbruker pressens makt og skyter spurver med kanoner. For øvrig har jeg vært til stede når noen av Holstads journalistkollegaer, etter et par pils fortalte nokså grove vitser og kom med krenkende utsagn om homofile. Jeg er rimelig sikker på at Egon Holstad har opplevd slike episoder. Men det er selvsagt lettere å angripe biskopen.
Til tross for at jeg ikke deler biskop Berislavs synspunkter fullt ut, mener jeg som katolikk at måten Holstad omtaler Den katolske kirke på bygger på en kombinasjon av fordommer, lite kunnskap om faktiske forhold og manglende respekt for andres legitime synspunkter.