Statens oppgave er å sørge for god infrastruktur som videreutvikler disse næringene.

I juni 2017 overførte det borgerlige flertallet i Stortinget ansvaret for utbygging og planlegging av fiskerihavnene til de nye regionene. Samtidig halverte de støtten til fiskerihavner i statsbudsjettet, fra 62 millioner kroner til 31 millioner kroner.

Men behovet er så mye større. Nå i 2018 er det søkt om støtte til 47 fiskerihavnprosjekter på til sammen 610 millioner kroner.

Det å utdype ei havn eller bygge en molo er krevende. Det kreves spesialkunnskap med hensyn til byggverk i sjø, grunnforhold, strøm og drag i sjø, vær og mange andre faktorer som må beregnes og være korrekt før bygging iverksettes.

I dag besitter Kystverket denne kompetansen. De forholder seg lojalt til Stortingets vedtak og planlegger ferdig vedtatte prosjekt i løpet av 2018. Fra et havneprosjekt er presentert, vedtatt og klart til realisering, går det fire til seks år. Det betyr i klartekst at ingen fiskerihavner planlegges etter 2018 og fram til regionene overtar i 2020. Legg så til de årene som planleggingen tar, så ser vi at det fort kan bli seks til åtte år før det realiseres nye havneprosjekt i regi av de nye regionene.

Kompetanse på planlegging av byggverk i sjø er den kritiske faktoren fremover. I dag ligger all den kompetansen i Kystverket, lokalisert i Kabelvåg og Honningsvåg. Det er en berettiget frykt for at denne kompetansen kan forvitre før de nye regionene formelt er kommet i gang med sitt oppdrag knyttet til havneutbygging.

Regjeringa og stortingsflertallet har nedprioritert fiskerihavner og maritim infrastruktur. Å føre bevis for denne påstanden er lett. Det er bare å se på den manglende satsingen i statsbudsjettet. Det går ut over fiskeri- og sjøfartsnæringa.

Regjeringa satser ikke på kysten! Den kan forsøke å rette opp skaden gjennom å sørge for at planlegging og planleggingsmidler for norske fiskerihavner beholdes i Kystverket.