Historiske foregangskvinner – hvordan kan de bli mer synlige i Tromsø?

Hvorfor er det så få gater med kvinnenavn i Tromsø? Mens menn i mange år har blitt løftet fram og vist oppmerksomhet for eksempel i form av veinavn eller på statuer og minnesmerker, er det svært få kvinner som blir husket på denne måten.

Gerd Bjørhovde Professor UiT  Foto: CHRISTINA SVANSTRØM

debatt

Dette gjelder ikke bare i Tromsø, men stort sett i hele landet. Tromsø soroptimistklubb ønsker å gjøre noe med denne skjevheten, som viderefører gammel usynliggjøring av kvinners virke og innsats. Vi ønsker å få flere kvinner fram i lyset.

Vi har merket oss at Anna Eide, Gitta Jønsson, Inga Sparboe, Hansine Hansen, Wanny Woldstad og Cora Sandel har fått en gate/vei oppkalt etter seg. Men dette er ikke mye i forhold til alle gatene som har fått navn etter menn.

Året 2018 er på mange måter et perfekt tidspunkt for å løfte fram kvinners innsats i byen og landsdelen. Tromsø kommune trenger nye gatenavn etter hvert som byen vokser og nye kommunale bygg åpner. Universitetet i Tromsø markerer sitt 50-årsjubileum i år.

UiT – Norges arktiske universitet er Nord-Norges kanskje viktigste institusjon og har stått for nytenking og kreativitet i svært mye av sin virksomhet. Men når det gjelder navning av bygninger og internveier, plasser eller auditorier, ser vi lite til slik kreativitet og nytenking. Kommunen inviterer tross alt befolkningen til å komme med forslag på navn av og til, slik de nylig gjorde med navn på det nye krematoriet.

I første omgang vil vi fremheve foregangskvinnen Karoline Mathisen (1898–1981), allmennlege og lokalpolitiker, som virket i Tromsø i nesten 50 år, og som satte spor etter seg i alt fra helsepolitikk til sosial boligbygging. I Tromsø-historien omtales hun som «den utrøttelige sosialreformatoren og venstrekvinna» og «en hel institusjon for seg sjøl gjennom mange år».

Byggingen av det åtteetasjes hybelhuset i Strandskillet, med små leiligheter til enslige kvinner med dårlig økonomi, var i stor grad et resultat av hennes innsats.

Hun var aktiv i kampen for et universitet i Tromsø og Nord-Norges fremtid generelt. Andre kampsaker var nordisk samarbeid og distriktsutbygging. Karoline Mathisen var også en forkjemper for likestilling:

Hun var aktiv i Tromsø kvinneråd og var en av stifterne av Tromsøs første soroptimistklubb i 1952. Vi mener Karoline Mathisens virke for byen og landsdelen i høyeste grad fortjener å minnes, og vi utfordrer både kommunen og universitetet til å ta tak i dette. Hva med å kalle det nye Helsehuset Karoline Mathisens hus? Eller bør det heller satses på å samle inn penger til en byste av henne på en sentral plass i byen?

Noen flere navn som kunne vurderes er: Kirsten Sand (1895–1996), arkitekt og musikkpedagog. Åse Hiorth Lervik (1933–1997), (kvinne)litteraturforsker og universitetspioner. Ingrid Bjerkås (1901–1980), Norges første kvinnelige prest. Bare for å nevne noen. Vi regner med at det er mange rundt i Tromsø som har flere navn å komme med!

Vedtatt på årsmøtet i Tromsø soroptimistklubb 7. mars 2018.

«Gratulerer med dagen, damene i mitt liv!»«Gratulerer med dagen, damene i mitt liv!»

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

debatt