«Verden våkner opp!»

Da en gåsenebbhval med magen full av plast i 2017 strandet på Sotra, ble mange av oss med ett markant mer bevisst på den alvorlige trusselen plast i naturen utgjør. Etter dette ble det en betydelig endring i opinionen når det gjelder verdens utfordringer med plast.

Tone Marie Myklevoll og Ragni Løkholm Ramberg. 

debatt

Skrekkbilder har ikke sluttet med plasthvalen – tvert imot – med jevne mellomrom kan vi se nye skrekkbilder av dyre- og fugleliv som trues av plast, særlig i havet. Kanskje er det disse bildene som har beveget så mange så mye. Vi er glade for at verden er i ferd med å våkne opp, og at folk flest ønsker å endre sine vaner for å være med i dugnaden om å ta ned verdens plastforbruk. For det er nødvendig, og på overtid.

Denne uken legger Administrasjonssjefen i Tromsø kommune frem en sak hvor det foreslås å forby gassballonger i kommunen. Forslaget har vært diskutert i flere år, og er en del av den jobben som gjøres for å gjøre Tromsø til en plastfri by.

Arbeiderpartiet støtter forslaget helhjertet og gleder oss til feiring av nasjonaldagen uten gassballonger, og vi håper resten av byen også vil verdsette det.

Det er lett å være begeistret for ballonger i sterke farger og all moro det fører med seg for små og store på nasjonaldagen vår, barnas dag. Denne moroa kommer imidlertid med en kostnad for naturen og dyrelivet. Nesten all plasten fra ballongene havner etter hvert i naturen. Av de enorme mengdene plast som blir produsert hvert år, er det bare 9 prosent som blir resirkulert. Vi har rett og slett ikke gode nok system for å gjenbruke, fange opp og behandle plasten. Både mengden plast vi produserer, veksten i denne, bruken av produktene og måten vi kvitter oss med dem på, er av forskere omtalt som et globalt eksperiment vi ikke vet rekkevidden av.

Det vil bli krevende å kvitte seg med all plast som vi i dagliglivet benytter oss av. Ikke minst gjelder dette matemballasje, hvor bruken faktisk kan forsvares som fornuftig fordi det begrenser et annet alvorlig problem - nemlig matsvinn. At vi må starte umiddelbart med å begrense engangsprodukter av plast som ikke har noen nytteverdi, er i våre øyne åpenbart.

Ved siden av plastproblemet, er et annet viktig moment ved gassballonger at helium er en begrenset, ikke-fornybar ressurs. Verdens heliumreserver er i ferd med å gå tomme dersom vi fortsetter å bruke den som vi gjør i dag. Det kan ta millioner av år for naturen å skape nye forekomster av gassen gjennom radioaktiv degenerering, og det er knyttet stor usikkerhet til nye forekomsters tilgjengelighet for oss mennesker. Helium er verdens nest letteste gass og brukes blant  annet som kjøling i MRI-skannere, luftskip og i monitorer som overvåker stråling i forbindelse med anti-terror-overvåkning.

Denne gassen er alt for dyrebar og viktig til å benytte til noen timers moro for mennesker i den rike delen av verden.

Som om ikke ovennevnte er nok, er det en kjent sak at store deler av gassballongsalget er en del av den svarte økonomien, og går i lommene på kriminelle som ikke bidrar til fellesskapet ved å betale skatt og moms av salget. Denne virksomheten bør av mange årsaker ikke lenger støttes av oss. Til det er prisen blitt for høy å betale.