Det er et resultat av forretningsmodellen i sykehusene, og et uttrykk for en distriktspolitikk som utgjør en fare for liv og helse. Det sier alt når helseminister Bent Høie nå må sette inn forsvarets helikopter for å opprettholde forsvarlige helsetjenester i Finnmark og Troms.
Luftambulansetjenesten er
en del av det offentlige helsevesenet, men selve driften av flyene er satt ut på anbud. P
ilotene er ansatt i det private selskapet Lufttransport FW som har drevet med dette i nesten 20 år. Anbudet ble vunnet av det utenlandske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance til en pris som lå 300 millioner lavere enn Lufttransport, i løpet av seks år. For å kunne tjene penger presser selskapet gjennom dårligere lønns- og arbeidsvilkår for pilotene.
I forhandlingene har pilotene gått med på å kutte i lønnen med opptil 25 prosent, samt dårligere pensjon. Det var ikke godt nok for Babcock, som brøt forhandlingene. Resultatet er at svært mange piloter slutter eller bytter jobb. Selskapet er helt avhengig av at størstedelen tar seg jobb der dersom tjenesten skal være oppe å gå om litt over ett år.
Det er svært strenge vilkår for luftambulansepiloter i Norge på grunn av vær og klima. Det stilles blant annet krav til erfaring på kortbanenettet i alle fire årstider. I praksis er det kun piloter i Widerøe og Lufttransport som har slik kompetanse. Det er helseforetaket Luftambulansen HF som har ansvaret for driften av ambulanseflyene i hele landet. De har nå valgt å gi anbudet til et utenlandsk selskap, som ikke har erfaring med denne type operasjoner i Norge.
Tankegangen blant de ansvarlige illustreres gjennom følgende utsagn fra Øyvind Juell, adm. direktør i Luftambulansen HF, i februar i Altaposten: «Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Det finnes mange måter å avstemme forholdet mellom lønn, pensjon, arbeidsbelastning og turnusplaner på. Å kreve virksomhetsoverdragelse i våre kontrakter ville fjernet en vesentlig del av tilbydernes mulighet til å konkurrere på pris og nyskapende løsninger.»
Dette viser hvor farlig det er å overlate slike tjenester til helsebyråkratene og bedriftsøkonomisk tankegang. Vi kan ikke risikere å komme i slike situasjoner flere ganger. Driften av ambulanseflyene skal ikke være et spekulasjonsobjekt i anbudsprosesser der en velger det billigste alternativet framfor kvalitet. Derfor må driften av flyene bli en del av det offentlige akuttilbudet med fast ansatte piloter. Denne tjenesten er helt avgjørende i den akuttmedisinske kjeden, og spesielt viktig i Nord-Norge.