Debatt:

«Tilhører fisken folket?»

FISKEN TILHØRER FOLKET: Fiskeripolitisk talsperson i Frp, Kjell-Børge Freiberg, mener havressursloven er bra. Arkivfoto: Anne-May Johansen / Folkebladet  Foto: Anne-May Johansen

debatt

Mang en plass rundt i vårt langstrakte fantastiske land var det paroler 1. mai med at «fisken tilhører folket». Når en går i 1. mai-tog for å løfte en kamp om at fisken tilhører folket, blir det interessant. For hva legger en egentlig i begrepet «fisken tilhører folket»? Ved utgangen av 2017 besto «folket» av 5.295.619 registrerte innbyggere i Norge. Om vi så ser hvor folket, altså dem fisken tilhører, er bosatt, så avstedkommer det mange spørsmål. For Nordland, Troms og Finnmark utgjør «folket» i overkant av 9 prosent om en ser Norge under ett. Det er ulike argumenter bak parolene fra ulike plasser. Når Kystopprøret går i 1. mai-tog i Oslo under parolen «Vi skal ha fesken vårres tilbake» etterfulgt av parolen «fisken tilhører folket» så er det grunn til bekymring. For mange. Men spesielt for de unge som har investert i båt og bruk og satset på et fiskeriyrke.

Les svaret fra Kystens Tankesmie her!

For når en skal ha «fisken tilbake» så må det jo være fra dem som har fått tildelt, eller har kjøpt rettigheter, til å drive fiske på ærlig vis. Så vidt jeg vet er det ingen i dette landet som har stjålet kvoter eller stukket av med noen. Så når en går i tog for å ta disse kvotene tilbake, for så å gi rettighetene til folket, så er det i realiteten havressursloven en går til angrep på. Om hver og en nordmann skal få sin rettighet, som er konsekvensen av parolen en går i tog for, om en tolker «fisken tilhører folket» bokstavelig, så er det all grunn til alvorlig bekymring for mange kystsamfunn. Foruten kanskje det mest sentrale Østlandet. For det er der mesteparten av fisken vil tilhøre om fisken bokstavelig talt skulle tilhøre folket.

Jeg mener havressursloven er bra og den er klinkende klar på eierskapet til fisken. I §2 står det følgende: «De viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet i Norge». Så har havressursloven en §7 som tar for seg forvaltningsprinsippene og grunnleggende omsyn. I lovens punkt d står det blant annet at det skal være en formålstjenlig fordeling av ressursene, som skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Havressursloven slår etter min mening fast noen viktige prinsipper. Så er det ikke dagens fiskeriminister, regjering eller flertall i Stortinget, som opp gjennom årene har gjennomført forvaltningsansvaret etter havressursloven. Det var slettes ikke dagens fiskeriminister som ga Kjell Inge Røkke dispensasjon fra deltakerloven for fiskerier. Ulike fiskeriministre har innført ulike ordninger etter hvert som samfunnet har endret seg. Ut av dette har vi fått et forvaltningsregime som i dag er uoversiktlig og til dels komplisert. I dag er fiskeriene underlagt omfattende offentlige reguleringer gjennom kvoter, ervervstillatelser, konsesjoner og deltakeradganger med mer. Så har vi hva man kan fiske og hvor mye man kan fiske av hvert fiskeslag, for eksempel gjennom fastlagt totalkvantum, gruppekvantum, fartøykvantum, periodisering eller geografisk begrensning i bestemte områder. Deretter har vi deltakerreguleringer som omhandler hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike konsesjonsordninger eller deltakeradganger. Og ikke nok med så er det bestemmelser for hvordan fisket skal utøves der det legges begrensninger på redskapsbruken, for eksempel regler om minstemål, maskevidde, sorteringsrist eller spesielle krav til montering og bruk av ulike redskapstyper.

Med andre ord så har vi en gjennomregulert næring som det trengs å rydde i. Eidissen-utvalget, som har sett på kvotesiden, er starten på en forenklingsjobb som næringen fortjener og som dagens fiskeriminister har igangsatt. Jeg skal ikke forskuttere noe som helst av beslutninger. Men jeg legger til grunn at vi har å gjøre med en næring som ikke kan struktureres tilbake i den tro at en sjark, et par sauer og en ku, samt en hjemmeværende kone, er fremtiden. Når Stortinget skal behandle meldingen om et fremtidsrettet kvotesystem så kan jeg være tydelig på at vår tilnærming skal følge prinsippene i havressursloven. En lov som slår fast hvem som eier fisken og legger føringer for forvaltningen av ressursene. Og når det gjelder forvaltning så må denne ta et utgangspunkt i forutsigbarhet og at det er lønnsomhet i det en holder på med. Det er nøkkelen for å bygge lokalsamfunn også på kysten.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

debatt