I en kronikk nylig satte jeg fokus på at sjømatnæringa og fiskeriene er helt avhengig av politikk som er forutsigbar og langsiktig – ikke stykkevis, delt, og styrt på vedtak uten bred debatt.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har gitt meg tilsvar, men ikke på det viktigste: Hvordan sikre stødig kurs og unngå flere kullkast fra ham som kaptein.

For Arbeiderpartiet handler det om at fisken eier vi alle i fellesskap og at den må gi arbeid og verdiskaping langs kysten. Da trenger vi tre ting: Saker, samarbeid og saklighet.

La meg ta førstnevnte: Stortinget mangler politiske saker fra statsråden. Det vil nok overraske alle de som jeg, og sikkert også Sandberg, møter langs kysten. De forvalter en fantastisk ressurs og er villige til å satse. Da trenger de å vite hva slags politikk de får før de utvikler og utvider.

Mitt neste punkt er samarbeid, selve ankeret for stabil styring. Jeg er helt enig med statsråden om at også opposisjonen har et ansvar for å sikre stødig kurs for hav, kyst og folk.

Men det krever saker til Stortinget å stake ut kursen med. Ikke minst krever det at statsråden ikke står steilt på standpunkt han vet ikke får flertall. Skal du ha flertall, må du ha stortingsflertallet med deg – slik er det å styre i et mindretall.

Og dét henger sammen med mitt siste punkt; saklighet. Sandberg, det kan være et godt tips å roe ned temperaturen, retorikken og temperamentet mot opposisjonen. «Å sondere i Stortinget» som Sandberg påstår at han har gjort, uten å ha med seg et eneste konkret forslag på hva han vil, er meningsløst.

Bygg bruer fremfor skyttergraver. Legg fram politiske saker til bred debatt. Involvering åpner, ekskludering lukker.

Politiske uenigheter vil vi likevel ha, særlig fordi vi i Arbeiderpartiet mener at Sandberg bidrar til å øke forskjellene i næringa – slik høyrepartiene gjør på land. Dersom Sandbergs ønske om å strukturere den minste flåten under 11 meter går igjennom, vil man fort se en halvering av sjarkflåten.

Kystflåten utgjør viktige arbeidsplasser og sysselsetting langt kysten, det gjelder også båtene under 11 meter. Derfor sier Arbeiderpartiet nei til strukturering av de minste båtene.

Samme kurs ser vi i den såkalte leppefisk-saken. Først stengte regjeringen og Sandberg en rekke unge fiskere ute fra kvotetildelingen. Så sørger han for at de mer etablerte kan cashe inn en til to millioner kroner på salg av en kvote som brått hoppet i verdi.

Da er det påfallende at han i sitt tilsvar til meg ikke kommenterer dette. Han tar ikke et snev av selvkritikk, men viser til havforskerne han tidligere var skeptisk til. Saken handler jo ikke om bærekraftig bestandsregulering, men om at man gir bort kvoter verdt 600–700 millioner kroner uten noen form for betingelser.

Ikke bare Arbeiderpartiet mener at dette var en dårlig idé. 23. mai skrev Fiskeribladet «Noen vil kanskje hevde at det er god Frp-politikk å ta fra dem som har lite og gi til dem som har mye, men i denne saken har Sandberg mer minnet om en korttenkt julenisse enn en fornuftig politiker».

Arbeiderpartiet står alltid klar til å ta ansvar for å sikre forutsigbarhet og stabilitet for næringen, men det er med vårt verdigrunnlag og med utgangspunkt i vår politikk.

Jeg ønsker Per Sandberg en riktig god sommer, og håper han møter opp i høst med politiske saker til Stortinget. Framtida trenger det.