«Det ble valgt en matematisk mal på 200.000. Derfor fikk Møre og Romsdal, Rogaland og Nordland bestå. Ingen fylker skal ha under 200.000. Så enkelt er det,» var Ørnebakks budskap. «Den enkle matematiske malen» er foreløpig siste begrunnelse for tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark. Argumentasjonen tilpasses tydeligvis det som til enhver tid oppfattes som taktisk lurt. For det er det jo en pussighet at Buskerud, Akershus og Østfold, alle med godt over 200.000 innbyggere, ble slått sammen til Viken fylkeskommune som nå får 1,2 millioner.

Fylkestinget ble også informert om at departementets fortolkning av inndelingsloven var at Troms alene kunne utgjøre fellesnemnd med alle nødvendige fullmakter. Bortsett fra undertegnede, hadde verken Ørnebakk eller andre i fylkesrådet eller fylkestinget innvendinger mot denne fortolkninga.

Som vi vet kom det, knapt to timer etter Finnmark fylkestings avgjørelse 21. juni, ny forskrift fra statsråd Monica Mæland der Troms fikk rett til å utgjøre fellesnemnd alene, og der Troms fikk beholde sine 19 medlemmer, mens Finnmark fikk redusert antall medlemmer i fellesnemnda fra 17 til 9. Det ble også innkalt til nytt første møte i fellesnemnda (bestående av representanter fra Troms fylkesting) 13. august.

Nå har fylkesrådslederen og fylkesrådet snudd, og vil ikke utgjøre fellesnemnd alene. Det er utmerka. Men fylkesrådet innstiller i tillegg (i pkt. 3) overfor ekstraordinært fylkestingsmøte i Troms 10. august at det skal vedtas en konkret arbeidsliste til statsråden for hva hun skal gjøre for å gjennomføre tvangssammenslåinga. Senterpartiet i Troms som 13. juni i fylkestinget stemte for Rødts forslag om at regjeringa ber Stortinget å omgjøre sammenslåingsvedtaket, ber altså nå om det motsatte: At regjeringa skal gjennomføre tvangssammenslåinga.

Hvorfor skjer dette? Det juridiske grunnlaget var jo ifølge departementet i orden for at Troms kunne foreta «alenegang». Politisk ble det imidlertid et umulig prosjekt. Den massive motstanden mot sammenslåinga i Finnmark, men også i Troms, satte en stopper for «alenegangen». Ap i Troms og Finnmark var i ferd med å havne i en bitter og uløselig strid. Mens Sp i Troms rir flere hester, og driver et høyt og risikofylt spill der de både er for og imot tvangssammenslåinga.

I fylkesrådets innstilling er det ingen lovhenvisning. Det er nok ikke tilfeldig. Det er ikke grunnlag i inndelingsloven for «arbeidslista» fylkestinget skal gi statsråd Monica Mæland. Fylkestinget i Troms må i så fall formelt overføre sine fullmakter i saka til statsråden. Og ikke minst: Finnmark fylkesting må gjøre det samme! Det vil neppe skje.

Å invitere til unntakstilstand for å tvangssammenslå Troms og Finnmark fylkeskommuner er svært drøyt initiativ fra fylkesrådet. Vil et flertall i fylkestinget virkelig ta imot denne invitasjonen?

Rødt vil foreslå slik vi gjorde i det ordinære fylkestinget i midten av juni: «1. Vedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner lar seg ikke gjennomføre. 2. Fylkestinget ber regjeringa sende sak til Stortinget der Stortinget inviteres til å omgjøre vedtaket som ble gjort 8. juni 2017.»