Slagbjørnens herjinger i indre Troms

Via mediene får vi kjennskap til at en slagbjørn herjer og dreper et stort antall sauer og lam i indre Troms.

Illustrasjonsfoto. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 

debatt

Sauebøndene har minst to store problemer å hanskes med, det ene er bjørnen, det andre er det offentlige som er på parti med bjørnen, slik at det er vanskelig å få hjelp og fellingstillatelse.

Når en eventuell tillatelse omsider er gitt, så må det bønnfalles om å få nødvendig forlengelse av tillatelsen, i mange tilfeller blir også dette ønsket avslått.

Det som gjør dette samspillet mellom det offentlige og bjørnen ekstra skremmende, er at bjørnen stort sett tar et par tygger av offeret som i mange tilfeller blir etterlatt i levende tilstand.

Hadde bjørnen enda spist opp sitt bytte så hadde både antallet og lidelsene vært mye mindre, men den oppfører seg altså så ufattelig makabert slik vi via mediene får det inn i stuene våre.

Når det på toppen av det hele kommer fram at det offentliges løsning er at i hele det store området skal bøndene fjerne dyrene fra sine rettsmessige og nødvendige beiteområder.

Hvis dette mot formoding blir gjennomført (lar seg gjøre) vil bamsen med sin enorme bevegelighet og rekkevidde snart finne seg nye matfat, med andre ord forflytter bare tragedien seg.

I denne ekstreme situasjonen, lurer jeg – som lekmann – på om det ikke er mulig å bruke for eksempel helikopter i jakten.

Lurer på hva mattilsynet ville gjort om dem hadde kommet over promiller av denne dyremishandlingen i et fjøs?

Oppsummert så er vi faktisk kommet i den ufattelige situasjon at de som er ansatt for være med på å løse problemene for en næring, faktisk er en stor del av problemet.