Norge sliter nå med å få tak i nok fastleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Flere spår at ordningen vil bryte sammen. Med samhandlingsreformen er arbeidsbelastningen på fastlegene økt. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehus. Men også medisinske nyvinninger og behandlingsmetoder har lagt press på fastlegene. I tillegg bidrar utviklingen med flere eldre og økningen av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes, KOLS, hjerte- og karsykdommer og demens. Mange bor hjemme og må følges opp av fastlegen. Nasjonale politikere har lenge blitt advart mot at det styres mot fastlegekrise i Norge.
Men da regjeringen fremmet Primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014-2015)), var fastlegene glemt. Regjeringen lanserte da såkalte primærhelseteam, som skulle være fremtidens løsning på utfordringen i kommunehelsetjenesten. Fastlegenes rolle og ansvar ble tonet ned. Helseminister Høie har i stor grad vist til at det er kommunenes ansvar når de sliter med rekruttering til fastlegestillinger. I sommer har helseminister Høie, etter stort politisk press, uttalt at regjeringen likevel vil fremme en nasjonal handlingsplan for fastlegeordningen. Men først i 2020.
Men fastlegekrisen krever handling nå. Ikke i statsbudsjettet i 2021, etter at en handlingsplan er fremmet i 2020. Primærhelseteam kan selvsagt være en måte å organisere det kommunale medisinske tilbudet på. Men dette får en aldri til å fungere, om man ikke det ligger en solid fastlegeordning til grunn. Befolkningens behov for lokale legetjenester vil øke i årene som kommer. I Sverige har Høies resept, team- organisering, svekket fastlegetilbudet til befolkningen. Det vil også skje i Norge, om regjeringen ikke endrer kurs.
Helseminister Høie og regjeringen kommer ikke utenom at antallet fastleger må økes. Finansieringen må bedres, og det må bli flere utdanningsstillinger med tilbud om fastlønn. Den enkeltes fastleges arbeidsbelastning og listelengde må ned. Myndighetene må ta grep for å redusere de mer administrative oppgaver fastlegene i dag er satt til å løse, eksempelvis knyttet til fraværsgrense og inngåelse av private helseforsikringer.
Legestudenter har i dag bare cirka 6 ukers praksis i kommunehelsetjenesten. Det er svært lite. Å øke praksistid i kommunene vil være viktig for å rekruttere flere nyutdannede til jobb i kommunene etter endt studium. I tillegg må fastlegearbeidets organisering og finansiering legge bedre til rette for unge legers behov for ordinære yrkes- og familieliv. Senterpartiet forventer at statsbudsjettet for 2019 som legges fram i oktober, inneholde strakstiltak for fastlegeordningen. Det er ikke på grunn av fastlegene dette er viktig. Men hensynet til norske pasienter.