Luftfarten er bra for landet

Landet vårt knyttes bedre sammen og hverdagen fungerer bedre for oss alle – takket være luftfarten.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener Norge knyttes sammen takket være luftfarten.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

debatt

Næringslivet får gjort jobben sin, familier samles, vi kan besøke venner, og nye turistmarkeder skapes når nye flyruter åpnes. Jeg vil derfor bidra til å utvikle norsk luftfart. Da må næringsliv og myndigheter spille på lag. Vi jobber for å utvikle flyplassene våre, holde avgiftsnivået konkurransedyktig internasjonalt og sikre flyruter i hele landet. Staten kjøper flyruter for 729 millioner kroner i 2018 for å sikre flytilbud også i distriktene.

Tallene viser vekst for reiselivet både i Nord-Norge og i landet som helhet: Vekst i overnattingsdøgn, vekst i antall flyreisende, vekst i antall flyruter. NHO er likevel bekymret for utviklingen. I et innlegg her i avisen nylig hevdet Målfrid Baik (regiondirektør i NHO Arktis) og Torbjørn Lothe (administrerende direktør i NHO Luftfart) at det er ulogisk at det offentlige først bruker penger på å markedsføre Norge som reiselivsdestinasjon, når vi dernest krever at de samme turistene betaler luftfartsavgifter for å fly til og i Norge. Nei, jeg synes ikke det er ulogisk.

Følger vi NHOs logikk skal turistene slippe å betale merverdiavgift, drivstoffavgifter og alt annet også. Som norsk skattebetaler ville jeg sett på NHOs logikk som helt urimelig. Vi forventer at turister skal betale sin del av felleskostnadene for å skape effektiv infrastruktur og gode samfunn – slik nordmenn på reise betaler luftfartsavgifter når vi flyr til andre land.

Jeg er dog enig med NHO at vi kontinuerlig må drøfte hva som er riktig nivå på de ulike avgiftene luftfarten møter. Mange av avgiftene går ikke inn i statskassen, men er betaling for tjenester på flyplassene og i luftrommet. Her har vi klart å redusere prisnivået de siste årene. Når det gjelder flypassasjeravgiften bør NHO i sitt lobbyarbeid huske at det ikke var regjeringen som la frem forslag om denne. Avgiften eksistere fordi regjeringen ikke har flertall i Stortinget. Derfor må det forhandles slik at man finner flertall med opposisjonen. Og som kjent har opposisjonen omfavnet flypassasjeravgiften.

Flypassasjeravgiften er lik over hele landet. Men i praksis er mange distriktsruter ikke berørt av avgiften fordi de er såkalte FOT-ruter, hvor staten kompenserer for avgiften gjennom kontraktene med flyselskapene. Jeg håper vi kan fortsette våre gode samtaler om hvordan avgiftsstrukturen kan tilpasses slik at luftfartsnæringen kan gi et best mulig reisetilbud fremover.

Nettopp den gode passasjerutviklingen for luftfarten gjør at mange partier i Stortinget ser på luftfart med bekymring og problem i blikket. Jeg har derimot stor tro på at dagens utfordringer med støy og utslipp gradvis vil bli løst, ikke minst gjennom bedre teknologi. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å redusere miljøskadelige utslipp fra næringen. Utslippene per passasjerkilometer er tross alt halvert de siste 20 årene. Utviklingen går i riktig retning. Jeg har stor tro på at vi også i fremtiden skal kunne si til turister, innbyggere og næringsliv – luftfarten er for alle.