I iTromsø tirsdag 7. august (for abonnenter) og i Troms Folkeblad onsdag 8. august gir tidligere medlem av bedriftsforsamlingen i Troms Kraft, Tor Arne Morskogen, uttrykk for at anbefalingene fra Svein Ludvigsen-utvalget etter Troms Kraft skandalene (blant annet oppkjøpet av Salten Kraftselskap/Nordkraft i Nordland) ikke har blitt fulgt opp. Granskingen avdekket store styringsproblemer i Troms Kraft. Ett av forslagene til tiltak i denne sammenheng var å avvikle bedriftsforsamlingen.
Eierne, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, valgte i 2016 ifølge avisene å sette til side utvalgets forslag og opprettholdt ordningen med bedriftsforsamling i selskapet. Nå uttrykker Morskogen engstelse for at selskapet vil komme opp i nye kriser om selskapet ikke tar lærdom av svakhetene som ble avdekket og gjennomfører utvalgets forslag til tiltak.
Når det gjelder strategiske retningslinjer, konkluderer Ludvigsen-utvalget med at selskapet skal konsentrere seg om kjernevirksomheten produksjon av kraft, utbygging av nett og salg av kraft. All annen virksomhet ble foreslått avviklet. Siden artikkelen i iTromsø fokuserer på eiernes valg om å fortsette med bedriftsforsamling, vil jeg knytte noen kommentarer til bedriftsforsamlingens rolle i god bedriftsstyring.
Bedriftsforsamlingen er et særnorsk system og som er obligatorisk for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som har over 200 ansatte. To tredjedeler av bedriftsforsamlingen velges av eierne i generalforsamling mens en tredjedel velges av og blant de ansatte. Målsettingen med bedriftsforsamlingen er å styrke bedriftsdemokratiet og de ansattes innflytelse. Ønsker eierne å avvikle ordningen, må det skje i forståelse med de ansattes organisasjoner, som til gjengjeld får styrket sin representasjon i styret med ett styremedlem eller 2 observatører. Dette har skjedd i mange bedrifter med bakgrunn i en felles forståelse at de viktige vedtakene skjer i selskapets styre og at de ansatte ser det som en fordel å få styrket sin representasjon der.
Bedriftsforsamlingen er eiernes forlengende arm mellom årsmøtene og skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Den har myndighet til blant annet:
Å velge selskapets styre og styreleder, samt å godkjenne styrets godtgjørelse.
Å gi uttalelse om styrets forslag til årsregnskap samt godkjenne disponering av årsresultat.
Å iverksette undersøkelser.
Bedriftsforsamlingen har rett og plikt til å treffe avgjørelser hva gjelder investeringer av betydelig omfang sett i relasjon til selskapets ressurser. Det samme gjelder i forbindelse med rasjonaliseringer og/eller omlegginger av driften, som vil medføre større endringer av arbeidsstyrken.
Bedriftsforsamlingen har en begrenset rolle i styringen av en virksomhet. Mange hevder at det er et sandpåstrøingsorgan for styret, men bidrar til en økt arbeidsbyrde for administrasjonen. Jeg har selv som tidligere administrerende direktør erfaring med bedriftsforsamlingen som et organ mellom styre og generalforsamling. Min opplevelse er at bedriftsforsamlingen selv anser sin rolle som viktig. Noe annet ville også være overraskende. Samtidig opplevde jeg at de ansatte satte pris på å få styrket sin posisjon i styret, som følge av enighet om å avvikle ordningen. Som administrasjon var det arbeidsmessig også et tidsbesparende tiltak.
På et generelt grunnlag kan man ikke hevde at det vil bedre styringen av selskapet om man avvikler bedriftsforsamlingen. Bedriftsforsamlingen kan ha en viktig rolle i store selskaper med en veldig diversifisert eierstruktur. En faglig sterk og profesjonelt ledet bedriftsforsamling kan i denne type selskaper både være en støtte for styret og en god sikkerhetsventil for eierne. I selskaper med en oversiktlig eierstruktur, som også direkte gjenspeiles i styresammensetningen, ser jeg ikke behovet for et ekstra organ for å oppnå en god og sikker styring av virksomheten.
Effektiv og sikker drift av et selskap avhenger av selskapets evne til å takle løpende endringer og konkurransen i markedet. For dem som skal styre og lede virksomheten, er det avgjørende at selskapet har en god strategisk plan. Den må ha et tydelig overordnet mål, en klar forretningsidé og strategiske retningslinjer med definerte grenser med hensyn til risiko og hvordan risikoforhold skal vurderes. Dette er eiernes ansvar. Eierne skal også sette sammen et styre, som på en profesjonell måte evner å følge opp de føringer som ligger i den strategiske planen. I samme ånd må styret ansette daglig leder, som i sin tur har ansvaret for å sette sammen en administrasjon som i sum dekker selskapets behov for å levere i forhold til selskapets mål. Så må hvert ledd følge opp sitt ansvarsområde og gjøre tiltak der det er nødvendig.
I tilfellet med Troms Kraft med bare to eiere er jeg enig med selskapets styreleder Inge K. Hansen og hans syn på bedriftsforsamlingen. Han uttaler seg til iTromsø og Folkebladet at bedriftsforsamlingen i selskapet har utspilt sin rolle og ikke lenger har noen reell funksjon ettersom styret alltid konsulterer eierne direkte i viktige saker. Når man anvender en slik direkte, uformell dialog mellom styret og eierne, bør jo bedriftsforsamlingen selv innse at organet ikke lenger har noen reell rolle og selv foreslå seg nedlagt. Det kan heller ikke være særlig inspirerende for medlemmene å sitte i et bedriftsorgan der de viktige sakene de skal ta stilling til, på forhånd er avklart direkte mellom styret og eierne Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Da blir bedriftsforsamlingen et rent sandpåstrøerorgan. Administrasjonen bør derfor spares for det ekstra byråkratiet bedriftsforsamlingen i Troms Kraft medfører.