Det er svært bra at ledere og andre i privat næringsliv deltar i den offentlige debatten, spesielt om forholdet mellom Tromsø kommune og det private næringslivet. John Barlindhaug, velger og næringslivsaktør, som han betegner seg, har nylig et debattinnlegg i tromsøavisene om de tre partiene, Ap, SV og Rødts næringspolitikk.

Barlindhaug skriver blant annet at disse tre partiene den siste tida har kommet med en rekke næringsfiendtlige utspill. Han er ikke særlig konkret i sin påstand. Ap gis honnør for tidligere innsats, men ikke minst her i Tromsø har Ap, etter Barlindhaugs oppfatning, latt seg føre galt av sted av SV og Rødt. Ap og SV vil nok sikkert svare for seg. Som gruppeleder for Rødt, finansbyråd i åtte måneder, og tidligere forskalingssnekker i det private næringslivet, må jeg si at John Barlindhaug ikke treffer spikeren på hodet.

Det er en svært omfattende økonomisk samhandling mellom offentlig sektor og det private næringslivet. Som finansbyråd underskrev jeg kontrakter med det private næringslivet for godt over en milliard kroner på vegne av Tromsø kommune. I Norge er offentlig sektor både gigantiske forvaltningsorgan, men også store driftsorganisasjoner. En stor del av økonomisk virksomhet i Norge er derfor ikke en umiddelbar del av den kapitalistiske konkurranse og profittstyrte økonomien.

Det betyr ikke at det ikke skapes økonomiske og samfunnsnyttige verdier i offentlig sektor, tvert imot. John Barlindhaug tar også feil når han hevder at det ikke er noen innovasjon i offentlig virksomhet. Det er et kontinuerlig og stort press, både fra høyrepartiene og deler av det private næringslivet å gjøre stadig større deler av offentlig virksomhet om til områder for privat profitt. Helsesektoren og teknisk sektor er kanskje mest utsatt nå. Barnehage- og barnevernssektoren har allerede blitt et milliardmarked for velferdsprofitører.

Barlindhaug holder fram som eksempel på vår næringsfiendtlighet at kontrakten for renhold i kommunale bygg ble avviklet (etter enighet med kontraktspartner) og at avtalen med blant annet Privat Omsorg Nord (PON AS) i hjemmetjenesten ikke videreføres etter 1. september 2019. Han omtaler kontrakten som anbud. Det borgerlige byrådet utlyste ikke anbud for hjemmetjenesten, men tjenestekonsesjoner, som er noe ganske annet.

De to selskapene som har fått tjenestekonsesjonskontrakter, PON AS og Prima Omsorg (et franchise-selskap) får betalt etter kommunal kostnad (lønn, pensjon, administrasjon og så videre), og ikke etter eget kostnadsnivå pluss påslag. Dette er ualminnelig ugunstig kontraktsform for kommunen, men ualminnelig lukrativt for PON og Prima Omsorg.

At renhold ble beholdt i Fagrent i kommunen var både politisk, faglig og økonomisk svært bra, både for kommunen som organisasjon, men også for befolkninga som egentlig eier bygningsmassen. Renhold er en vært viktig del av drift og vedlikehold.

Når det gjeld er Tromsøbadet er det litt vanskelig å skjønne hva John Barlindhaug mener. Tror han at Tromsøbadet ikke er bygd av private – fra a til å, eller mener han at kommunen ikke skal bygge svømmeanlegg, og gi svømmeundervisning?

Jeg er stolt av den jobben vi har gjort som politisk ledelse i Tromsø kommune, og at vi forvalter ressursene på en god måte. Men vi bør bli enda bedre på å styrke og ivareta byggherrefunksjonen. Også i tida fremover skal kommunen årlig investere for 1–2 milliarder kr. Oppdragene vil stå i kø for det private næringslivet. Oppgavene i helse og omsorgssektoren må imidlertid i langt større grad ivaretas av kommunens egne ansatte. Det er en formidabel sløsing av økonomiske ressurser at det må brukes titalls millioner kr på innleie av personale.