Sparebanken Nord-Norge gikk med 1,76 milliarder kroner i overskudd før skatt i 2017. Det er flott at det går godt med banken, og det er også flott at banken tar et samfunnsansvar. Vi er mange som har nytt godt av både gavefondet og kulturnæringsfondets tildelinger. Her har banken skapt store muligheter, sterke kulturopplevelser og bærekraftige arbeidsplasser.
Samtidig som banken ber oss om å støtte dem som landsdelsbank kjøper Sparebanken Nord-Norge mange tjenester utenfor Nord-Norge. Enten det er snakk om kommunikasjonstjenester i sin markedsføring, eller produksjonstjenester til kulturarrangementer. Dette fremstår som merkelig når samme bank har hatt en strategi som eksplisitt sier at man skulle satse på nettopp denne næringen. Har man da konkludert med at strategien er feilslått?
Argumentasjonen som gis er at kompetansen ikke finnes i Nord-Norge. Så feil kan man ta. Innenfor kultur- og kreative næringer er vi faktisk peise rå! Så her må det være bestillerkompetansen det er noe feil med.
Sparebanken Nord-Norge har nylig avsluttet sin strategiske satsing på kulturnæringer. Det er synd, ettersom ordningen har skapt store ringvirkninger i kulturmiljøet. Etter fem år opplever jeg en meget vital og bærekraftig næring med flere profesjonelle kulturarbeidere som tenker næring, samtidig som frekvens og volum av kulturproduksjoner i nord er rekordstor.
Aldri før har flere mennesker vært sysselsatt innenfor kultursektoren, og aldri før har nivået på den kulturelle produksjonen vært høyere. Mye takket være støtteordninger som Introfondet, Innovasjon Norges Program for Kreative Næringer og Sparebanken Nord-Norges kulturnæringsstiftelse.
Når Sparebanken Nord-Norge nå nylig har etterlyst innspill til sin neste store satsing: Samfunnsløftet, har det vært en fin mulighet for oss som står rundt banken til å komme med innspill. Selv om fristen har utløpt ønsker jeg å komme med en oppfordring.
Et samfunnsløft skjer når det skapes arbeidsplasser. Arbeidsplasser skapes – blant annet – av tillit, dialog og samarbeid, men først og fremst at det kjøpes varer og tjenester. Når store arrangementer eller markedskampanjer produseres i Oslo, bidrar det ikke til noe samfunnsløft i nord.
Jeg mener at Sparebanken Nord-Norge må styrke sin satsing på kulturnæringer, og at den strategiske satsingen bør utvides til å omfavne all kreativ næring hvor målet er å skape flere arbeidsplasser. Spesielt vil det i fremtiden være viktig å bygge opp under mindre virksomheter som jobber med produksjon, distribusjon, formidling, markedsføring, kommunikasjon eller salg av kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse.
Les også: Banken arrangerer nordnorsk million-fest, men kjøper tjenestene sørfra (for abonnenter)
På samme måte som man ikke ville stanse en strategiske satsing på havbruk, undres jeg over at man vil avslutte et arbeid som har skapt så utrolig mye positivt, og som fortsatt har så mye potensial. Ekstra merkelig når man i fem år har hatt en strategi som sier at man skulle satse på nettopp denne næringen.
Som arrangør og musiker opplever jeg at mange av mine kollegaer sliter med å bygge et godt lokalt støtteapparat rundt kunsten sin. I dag er det få helprofesjonelle aktører innenfor distribusjon, formidling, markedsføring og salg – og mange av de største artistene i vår region kjøper markedsføringstjenester i Oslo. Det gjør dessverre også store selskaper som Sparebanken Nord-Norge og Norges sjømatråd, for å nevne noen. Fellesnevneren virker å være en overbevisning om at det er i Oslo, og kun der, kompetansen og nettverkene befinner seg.
Om ikke de største aktørene er sitt ansvar bevisst – og handler og bygger kompetanse lokalt, så vil i alle fall ikke kompetansen som finnes her nord få utvikle seg.
Så kjære Sparebanken Nord-Norge. For hver tjeneste dere kjøper i Oslo, bør dere bruke det dobbelte for å etablere den samme regionalt. Da får dere nøkkelen til det store samfunnsløftet på kjøpet.